Karenslyst Allé 9B

0278 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no

Marin forsøpling og plast

Marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet vi har i verden i dag. Hvert år dør store mengder dyr, fisk og fugler som følge av søppelet i havet. Spesielt plast, både makroplast og mikroplast, er et materiale som utgjør en stor trussel for havet og det marine økosystemet.

Denne ressursen kan brukes til å svare på spørsmålene i undervisningsopplegget “Marin forsøpling og plast”.

Hva er marin forsøpling?

Marin forsøpling er avfall som opprinnelig kommer fra land, men som har blitt sluppet ut i havet. Søppelet i havet består av ulike typer materialer, som plast, metall, tre, papir, glass og tekstiler. 

 

Hvor kommer det marine avfallet fra?

Over 80% av søppelet i havet kommer fra landbaserte kilder via elver, vind, regn og avløp. Resten kommer fra havbaserte kilder som skip og fiskebåter. 77% av søppelet på strender i Norge kommer fra Norge. Resten transporteres med havstrømmer fra andre land. 

 

Hvor blir det av søppelet?

Mesteparten av det marine avfallet synker ned på havbunnen. Det er faktisk anslått at rundt 70% blir liggende der nede, mens 15% flyter rundt i overflaten og de siste 15% ender opp på strender. Det betyr at selv om vi finner masse søppel i strandsonen utgjør det bare en liten andel av forsøplingen i havet.

Hva er plast?

Plast er et syntetisk materiale laget av petroleum, i tillegg til at det inneholder tilsetningsstoffer som blant annet skal gjøre plasten mykere, sterkere, gi den farge eller hindre flammespredning.

 

Hva slags ting er laget av plast?

Emballasje, leker, møbler, medisinsk utstyr, teknisk utstyr og tekstiler er bare noen av tingene som er laget av eller inneholder plast. Dette materialet, som ikke engang eksisterte for et århundre siden, omringer oss i hverdagen.

 

Plast- et bra eller dårlig materiale?

Plast egner seg veldig godt i produkter fordi det er billig å produsere, veier lite, og har veldig lang nedbrytningstid. Plast er derfor supert i emballasje, fordi det gjør at matvarer får mye lenger holdbarhet og forhindrer matsvinn. Men, de gode egenskapene til plasten gjør det også til et veldig dårlig materiale hvis det havner på avveie, for eksempel ut i havet. Den lange nedbrytningstiden gjør at plasten ikke blir borte, men forblir i havet i mange hundre år. På havbunnen er nedbrytningstiden enda lenger enn i strandsonen og i overflaten. Man tror at all plast som noen gang har havnet i havet fortsatt er der. Det er derfor det er et spesielt stort fokus på plast når det gjelder marin forsøpling.

 

Plast i havet

Globalt blir det årlig produsert 300 millioner tonn plast, og mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet. Av alt søppelet i havet er ca 80% plast.

 

Hvordan påvirker plast dyrene i havet?

Plast påvirker dyrelivet i havet på flere forskjellige måter. 

  • Dyr kan sette seg fast i eller blir kvelt av produkter som brusboks-ringer, tau og garn
  • Dyr kan spise plastartikler som plastposer og plastflasker som tetter luftrøret og tarmen
  • Dyr kan spise plastbiter som gir dem en falsk følelse av metthet slik at de til slutt dør av sult
  • Tilsetningsstoffene og andre kjemikalier i plasten kan lekke ut inni dyrene og forgifte dem. 
  • Store plastobjekter (og annet makrosøppel) kan skade og ødelegge levestedene til dyr, smadre korallrev og dekke overflaten slik at tareskog og sjøgress ikke får nok lys til å vokse.

Plast er blitt funnet i mage og tarm hos veldig mange dyr i havet, blant annet sjøfugler, hvaler, sel, skilpadder, fisk og virvelløse dyr som krepsdyr, skjell og koraller.

Hva er mikroplast?

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter, ofte mye mindre. Mikroplast kan oppstå på forskjellige måter:

  • Produsert i veldig liten størrelse for å tilsettes produkter som tannpasta, hudskrubber, sminke og maling.
  • Fra større plastartikler som brytes ned ved bruk, for eksempel bildekk som slites, maling som flaker av, og plastfibre i tekstiler som slites ved vask.
  • Fragmentert fra større plastbiter som allerede er sluppet ut i naturen og havet som følge av bølger, vind og vær og UV-stråling.

Hva er de største kildene til mikroplast i Norge?

I Norge er det er anslått at ca. 8000 tonn mikroplast slippes ut i havet i året. De største kildene er*:

  1. Slitasje av bildekk: 58%
  2. Gummigranulat på kunstgressbaner: 17%
  3. Maling: 12%
  4. Vask av tekstiler: 8%
  5. Plast pellets (mikroplast fra produksjon av plast): 5%
  6. Kosmetikk: 0,1%

* Tall fra Mepex rapporter om kilder, reduksjonspotensialet og mulige tiltak mot mikroplast i Norge, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

 

Mikroplast i hjemmet

Visste du at det kan være plast i mange ting du ikke skulle tro inneholdt plast? For eksempel klær, tannpasta, ansiktsskrubb, solkrem, maling. Se på innholdsfortegnelsen etter:

  • Polyetylen
  • Polypropylen
  • Polyetylentereftalat
  • Polymetylmetakrylat
  • Polyvinyl
  • Nylon

Du kan også bruke denne siden til å undersøke produkter: https://www.beatthemicrobead.org/

 

Hvordan påvirker mikroplast dyrene i havet?

  • Fordi mikroplasten har så liten størrelse øker det sjansen for at også små dyr får i seg plast. Mikroplasten kan blokkere spiserør, tarmer og gjeller hos dyr som skjell, leddormer, krepsdyr og fisk.
  • Mikroplast har en tendens til å tiltrekke seg stoffer som finnes i vannet fra før, og disse er ofte skadelig for helse og miljø. I tillegg inneholder plast ofte helseskadelige tilsetningsstoffer. Når dyr spiser mikroplast risikerer de å få i seg miljøgifter som kan føres videre oppover næringskjeden, kanskje til og med helt opp til vår middagstallerken.