Kjølberggata 21

0653 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Film

Fast fashion: Hvor har vi det fra?

Vi gir deg fullt innsyn i hvilke skriftlige kilder vi har brukt i filmen Fast fashion: Planetens siste skrik?

Se filmen her ????

 

Intro, problemet:

Om forholdet vi hadde til klær før og fremveksten av fast fashion:
Klepp, Ingun Grimstad og Kirsi Laitala (2016): Klesforbruk i Norge. SIFO/OsloMet.

“Zara har over 20 kolleksjoner i året”.
Remy, Nathalie m.fl (2016): Style that’s sustainable: A New Fast Fashion Formula. McKinsey Sustainability.

“Norske Bik Bok får nye varer hver eneste uke”.
Bik Boks egne nettsider.

“H&M produserer tre milliarder plagg i året”.
Maheshwari, Sapna og Elisabeth Paton (2019): H&M’s Different Kind of Clickbait. The New York Times.

“Shein lanserer opptil 1000 nye plagg hver eneste dag, hele året rundt».
Gulbrandsen, Elise Alexandra m.fl. (2021): Ultra-fast fashion er det nye fast fashion. Min Mote.

«Billige klær har ofte den høyeste prisen for miljø, dyr og mennesker».
Grimstad Klepp, Ingun og Tone Skårdal Tobiasson (2020): Lettkledd; velkledd med lite miljøbelastning. Solum Bokvennen.

Kapittel 1, produksjonen:

«Sjekker du lappen på klærne dine, er det stor sannsynlighet for at det står Made in China, Made in Vietnam eller, Made in Bangladesh».
World Trade Organization, WHO (2021): World Trade Statistical Review 2021.

«Fire millioner av innbyggerne i Bangladesh jobber i tekstilindustrien». Og: «Nær 80 prosent av eksportinntektene kommer fra tekstil, og den enorme veksten har gitt millioner av mennesker muligheten til lønnet arbeid».
Berg, Achim og Karl-Hendrik Magnus (2021): What’s next for Bangladesh’s garment industry, after a decade of growth? McKinsey & Company.

Informasjonen om at bomull er tørst, og at mange land som produserer bomull også har utfordringer knyttet til tilgang på rent vann.
Bakken Riise, Anja (2021): Mitt Klimaregnskap. Res Publica.

Om Aralsjøen i Kasakhstan:
The European Space Agency og:
Dagens Næringsliv (2019): Var verdens fjerde største innsjø – slik ser den ut i dag.

“I Kina sies det at man kan forutse årets trendfarge ved å se på hvilken farge elvene har.” Orsola de Castro, bærekraftig motedesigner, i dokumentaren RiverBlue.

Kapittel 2, trender:

«Hos Zara kan det ta 10-15 dager fra de designer plagget til det er i butikk”.
Paik, Yongsun m.fl. (2017): Global Business – Connecting theory to reality (side 302). Routledge.

Bonus! Interessant ekstra lesing: Om hvordan Zara produserer klær.

Kapittel 3, grønnvasking:

Om Fashion Charters utslippsmål og Framtiden i våre henders skeptisisme:
Motebransjen vil kutte CO2, men vil ikke kutte bruk og kast. NRK Urix.

Kapittel 4, mikroplast:

“I dag produseres nesten to tredjedeler av alle klær i syntetiske fibre.” Og: «I dag kommer så mye som 20-30 prosent av all mikroplast i havet fra syntetiske klær.” Samt om miljøbelastningen av kunst- og naturfiber.
Bakken Riise, Anja (2021): Mitt Klimaregnskap. Res Publica. Og:
Ånestad, Siv Elin (2021): Er en bærekraftig tekstilindustri mulig? Framtiden i våre hender.

“Mange klær produseres kun i plast fordi det er det billigste materialet.” Ingun Grimstad Klepp (2021), i intervju (til denne filmen).

Kapittel 5, gjenbruk:

«Hvert år handler vi 80.000 tonn med klær og tekstiler i Norge».
Watson, David m.fl. fra både PlanMiljø og NORSUS (2021): Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge.

«Samtidig gir vi bort cirka 35.000 tonn, altså nesten halvparten».
NLM Miljø.

“Når vi gir bort klær til de norske tøyinnsamlerne, så bidrar det til mye positivt. Bruktmarkedet gir tusenvis av arbeidsplasser til de som sorterer og selger klærne videre. De gir flere mulighet til å kjøpe kvalitetsklær til en billigere penge og inntektene bidrar også til viktig sosialt arbeid, både i Norge og utlandet.”
Uffnorge.org og Fretex.no.

«97% av de brukte tekstilene som samles inn i Norge blir eksportert for sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land.»
Norsk institutt for bærekraftforskning, Norsus (2021): Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge.

“Havner et polyesterplagg i naturen, vil mikroplasten og kjemikaliene lekke ut i jord, vann og luft i flere hundre år fremover”.
Bakken Riise, Anja (2021): Mitt Klimaregnskap. Res Publica.

Kapittel 6, løsningene?

“Bruker vi klærne våre dobbelt så mange ganger, vil plaggenes miljøbelastning halveres.”
Klepp, Ingun Grimstad m.fl. (2019): Gjenbruksbløffen. NRK Ytring. Og:
Roos, Dr. Sandra m.fl. (2019): Environmental accessment of Swedish Clothing Consumption – six garments, sustainable future. RISE, Research Institutes of Sweden.

Om EUs tekstilstrategi:
Regjeringen.no.

Kilder i traileren:

“Tekstilindustrien forurenser mer enn all flytrafikk og sjøfart til sammen».
Konsulentselskapet Quantis (2018): Measuring Fashion: Environmental Impact of the Global Apparel and Footwear Industries Study.

“Overforbruk er den største årsaken til klima- og miljøproblemene vi står overfor i dag».
Wiedmann, Thomas m.fl. (2020): Scientists’ Warning on Affluence (velstand). Nature Communications.

I samarbeid med: