Håkon VIIs gate 5

0161 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Undervisningsopplegg

Hva skjer med miljøgiftene?

Det finnes miljøskadelige stoffer i nesten alle produkter. Hvordan oppdager vi de farlige stoffene, og hva skjer med dem når vi etterhvert kaster produktet? I dette undervisningsopplegget lærer elevene også om hva vi kan gjøre for å redusere mengden farlig avfall.

Ordforklaringer

Mange ting er laget av blandingsmaterialer. Det vil si at de er laget av forskjellige typer materialer som er satt sammen. Chipsposen består for eksempel av plast og aluminium, og en bukse kan være laget av bomull og polyester (plast).

Når noe er bærekraftig tenker vi på at det er bra både for mennesker og natur, både nå og i fremtiden.

Stort eller lite forbruk handler om hvor mye eller lite vi bruker av noe. I denne sammenhengen handler det om bruk av ting som vi på et eller annet tidspunkt kommer til å kaste.

Miljøgifter eller miljøskadelige stoffer er for eksempel væske, gass eller røyk som er skadelige for helsen vår og for naturen. Disse stoffene finnes i mange ulike produkter, for eksempel i sminke for å gi lang holdbarhet.

Miljømerking er merking av ting vi bruker som mat, hudprodukter, klær og elektronikk. I Norge har vi blant annet Blomsten og Svanemerket, og disse merkene skal få oss til å velge de varene som er minst miljøskadelige.

Ordet naturlig kan brukes i forskjellige sammenhenger. Når vi snakker om naturlige fargestoffer mener vi at det kommer fra naturen, for eksempel fra planter, frukt og bær. Når noe blir kjemisk produsert, betyr det at en bruker kjemikalier (stoffer som blir brukt i laboratoriet eller på fabrikker) for å lage det.

Når noe resirkuleres betyr det at ting vi kaster brukes på nytt.

Restavfall er det som blir igjen når du har sortert ut det som er mulig å resirkulere der du bor. Eksempler på ting som skal i restavfallet er bleier, våtservietter og tyggegummi.

Restavfallet vårt blir fraktet til et energigjenvinningsanlegg og brent. Der  omdannes dette avfallet til strøm og fjernvarme.

Fjernvarme er et oppvarmingssystem der varme blir ført som varmt vann gjennom nedgravde rør til boliger og byer. Her blir det varme vannet brukt som oppvarming i bygningene.

Flyveaske dannes når restavfallet brennes i energigjenvinningsanlegget. Flyveaske innholder tungmetaller og dioksiner som er miljøskadelige stoffer dersom de blir sluppet ut i naturen. I dag blir heldigvis disse stoffene samlet opp i et filter og levert til et anlegg utenfor Holmestrand, Langøya.

 

 

Farlig avfall

1

Engasjer: Se film og diskuter innholdet

  1. Se filmen “Farlig avfall” som ligger lengre ned på denne siden.
  2. Del elevene i grupper på 3-4 deltakere, hvor de diskuterer filmen med disse spørsmålene:
    – I hvilke ting rundt oss finner vi miljøskadelige stoffer?
    – Hvorfor tilsetter man miljøskadelige stoffer i produkter?
    – Hva skjer med tingene som inneholder produkter med miljøgifter?
    – Hva skjer med syren og flyveasken som er lagret på Langøya?
    – Har dere hørt/lest om miljøgifter i nyhetene?

Elevene deler noe av det de har kommet frem til i plenum, for eksempel fra det første og siste spørsmålet.

2

Utforsk: Se på eget forbruk

  1. Elevene noterer for seg selv:
    – Vet dere om noen produkter dere har hjemme som inneholder miljøskadelige stoffer? Bruk gjerne internett og andre kilder for å finne ut hva slags ting som inneholder for eksempel titandioksid.
    – Hva kan du eller familien din gjøre for å redusere bruken av slike produkter?
    – Hva er du villig til å gjøre og ofre for å redusere forbruket ditt av produkter med miljøgifter?
  2. Bruk eksterne ressurser for å finne ut hva slags merking du kan se etter for å unngå å kjøpe produkter som inneholder skadelige stoffer.
3

Forklar: Sammenlign notater

  1. Elevene går sammen i gruppene fra “Engasjer”, sammenligner notater og diskuterer:
    – Hvilke produkter med miljøgifter fant hver av dere ut at dere har hjemme?
    – Må dere legge til noen flere på listen etter å ha hørt hva de andre på gruppen sier?
    – Hvilke tiltak synes dere er vanskeligst når det gjelder å redusere eget forbruk?
  2. Sammenlign de ulike typene miljømerking dere fant. Diskuter hvilke dere kjente til fra før og hva som var nytt.
4

Utdyp: Tiltak

Lag en oversikt i gruppen over hva dere kan gjøre for å redusere forbruket av ting som inneholder giftige stoffer. Dette kan gjerne presenteres som en plakat.

5

Evaluer: Fra produkt til farlig avfall

Gruppene velger seg ut ett produkt hver som inneholder miljøgift(er) og lager en presentasjon der produktet følges det fra det kastes til det ender opp på Langøya. Elevene bør forklare hva som skjer med stoffene og hvordan prosessen på Langøya er bærekraftig. Gruppene kan presentere enten for klassen eller kun for læreren.

 

I samarbeid med:

Kompetansemål

Geografi

VG1

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv

KRLE

8-10 trinn

identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Naturfag

8-10 trinn

gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold

Norsk

8-10 trinn

bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer

VG1

bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

Samfunnsfag

8-10 trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

VG1

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet

VG2

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper