Håkon VIIs gate 5

0161 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Undervisningsopplegg

Treets hemmelighet – kretsløp og nedbrytere i naturen

I dette undervisningsopplegget avsløres treets hemmelighet; hvordan kan det få grønne blader hver vår? Dere får også forslag til spennende aktivitetar dere kan gjøre ute i naturen.
Bygdøy i Oslo. Foto: Delia Giandeini/Unsplash.

Vår og sommer

Har dere et løvtre utenfor der dere bor, eller kanskje står det et utenfor barnehagen eller skolen? Har dere sett hvor fine grønne blader treet får på våren når snøen har smeltet bort, når sola har blitt varmere og barn har begynt å sykle igjen?

Treet står der hele sommeren. Noen ganger kommer det fugler og setter seg i treet og spiser frø som de finner. Andre ganger kommer det kanskje noen barn og leker under treet eller klatrer i det. Så blir det kaldere i været, mange fugler flyr sørover til varmere land, og vi må ha på oss mer klær når vi skal ut.

Foto: Annie Spratt/Unsplash.

Høst og vinter

Plutselig en morgen står treet der i mange forskjellige fine farger; rødt, gult, grønt, lilla og brunt. Noen trær får helt gule blader. Det er blitt høst. Så kan vi glede oss over de flotte fargene til treet helt til bladene har falt ned på bakken. En dag ligger alle bladene under treet. Nå er det snart vinter.

Hva skjer med bladene nå og hvordan kan treet få nye grønne blader til våren igjen? Dette er noe av det barna i 1. klasse på den fiktive Tretoppen skole lurer på. Læreren Ask sier at han vil fortelle om treets hemmelighet.

Foto: Annie Spratt/Unsplash.

Treets hemmelighet

– Før treet mister alle bladene sine ned på bakken, har det gjort noe veldig smart. Det har passet på at den gode maten (næringen) som er i bladene, har blitt sugd ut av bladene og ned i grenene, stammen og roten. Der skal «maten» få være som en niste, til våren kommer med lys og varme i lufta. Da lager treet nye blader, og det blir grønt igjen, forklarer lærer Ask. Tenk så fantastisk!

Men hva har skjedd med bladene under treet? Det undrer Vår (6 år).

– Når snøen har smeltet, ser vi at bladene holder på å forsvinne. Det er fordi det er noen små skapninger som bryter ned (spiser) av bladene som ligger der. Disse små skapningene kalles nedbrytere. Det kan for eksempel være mugg som er en slags sopp, eller det kan være meitemark og larver, sier lærer Ask.

– Soppen kan vi se som lange hvite tråder. Andre nedbrytere er så små at vi bare kan se de gjennom et forstørrelsesglass eller i et mikroskop. Nedbryterne lever altså av de visne bladene. De bæsjer og lager jord av det de spiser. På denne måten forvandler de visne blader til ekstra mat (kompost) som treet kan suge opp i stammen når det skal lage nye blader på våren, forklarer han.

Før treet mister alle bladene sine ned på bakken, har det passet på at den gode maten som er i bladene, har blitt sugd ut av bladene og ned i grenene, stammen og roten.
Lærer Ask ved Tretoppen liksomskole.

Undersøk: Hvordan arbeider nedbryterne?

1

Gjør et eksperiment inne

1. Følg nedbrytingsprosessen til en brødskive over tid. Les mer om dette eksperimentet her.

Lønnetre. Foto: Na Visky/Unsplash.

Følg med på nedbryterne ute i naturen

1

Vår og sommer

Følg med på ett og samme løvtre ute i naturen gjennom de fire årstidene. Start gjerne på våren i det snøen smelter. Besøk treet jevnlig for å se om det skjer noe forandring.

  • Hvordan ser treet ut? Kanskje dere kan tegne det?
  • Har treet begynt å få små knopper? Hvilken farge har knoppene?
  • Hvordan ser bladene ut når de er helt sprunget ut?
  • Kan dere finne ut hvilket tre det er?
  • Ta med malesaker ut og mal treet med alle de vakre grønne bladene.
2

Høst og vinter

  • Etterhvert ser barnehagebarna eller elevene at bladene faller av «deres» tre. Reflekter sammen med barna om hva som skjer med bladene nå. Snakk sammen om hvordan meitemarken og de andre nedbryterne jobber med bladene. Kan dere se noe forandring på bladene på bakken etter noen uker?
  • Lag et stort høsttre i barnehagen eller på skolen. De voksne kan tegne opp et stort tre med stamme og greiner. Kanskje det kan være et lønnetre som ofte får flotte farger på høsten? Se bilde av et lønnetre over her. Barna kan lage blader i alle mulige høstfarger, for eksempel gul, oransje og rød. Klipp ut bladene og lim på det store treet som de voksne har tegnet.
  • Hva tror dere skjer med bladene og meitemarken under snøen?
  • Gå på besøk til treet når sola begynner å varme igjen og snøen har smeltet. Har det skjedd noe med bladene som har ligget på bakken siden høsten? Hva tror dere har skjedd?

Forankring i fagplan:

Naturfag 2. klasse

  • Undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer.
  • Utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre.
  • Oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon.

Kroppsøving 2. klasse

  • Utforske naturen i nærmiljøet med varierte aktiviteter til ulike årstider.
  • Forstå og praktisere turregler og bruke klær etter vær og forhold i naturen.

Opplegget passer også for barnehage.

Dette undervisningsopplegget er utviklet av Unni Flatin som har bakgrunn som lærer og pedagog.