Håkon VIIs gate 5

0161 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Undervisningsopplegg

Det verdifulle matavfallet

Hver eneste dag produserer vi mye matavfall. Hvis vi resirkulerer dette riktig, kan det være en nyttig ressurs for oss alle. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om nettopp dette, hvorfor det er så viktig å resirkulere matavfall. Opplegget henger sammen med filmen "Det verdifulle matavfallet".

Undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende undervisning. Modellen består av ulike steg: Engasjere, Utforske, Forklare, Utdype og Evaluere, og oppfordrer til aktiv utforsking, mulighet for å stille spørsmål, samt refleksjon rundt sammenhenger mellom eget liv og temaet innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.

Ordforklaringer

biogassanlegg lager de biogass av matavfallet vårt. Det blir blant annet til drivstoff for busser. Biogass er et miljøvennlig drivstoff fordi det for eksempel erstatter bensin og diesel som er laget av olje.

På biogassanlegget “Den magiske fabrikken” blir matavfall gjort om til biogass, biogjødsel og grønn CO2. Biogjødsel er som en suppe som inneholder verdifulle næringsstoffer fra matavfallet vårt. Den gir god næring til planter. Grønn CO2 er en gass som kommer fra matavfall og blandes med tiss og bæsj fra husdyr. Den kan brukes i drivhus for at planter skal vokse og trives bedre.

Når vi kildesorterer blander vi ikke søpla vår. Vi sorterer matavfall for seg, plast for seg, papp og papir for seg, og så videre. Det gjør vi for at maten og plasten og pappen og papiret kan bli brukt på nytt.

Når vi kildesorterer matavfall, blir matavfallet til biogjødsel og kompost, som er verdifull næring for bær, frukt og planter. Vi bruker altså næringsstoffene i maten på nytt. Dette kalles resirkulering av matavfall.

Kretsløp kan bety forskjellige ting. Et kretsløp i naturen kan være det som skjer med et tre i løpet av et år. På høsten får bladene brune, gule og røde farger og faller til bakken. I bladene er det gode næringsstoffer. Når bladene råtner og brytes ned i mindre biter, går næringsstoffene ned i bakken. På våren tar treet opp denne verdifulle næringen igjen. Treet vokser og lager nye blader og frø. Det er dette kretsløpet “Den magiske fabrikken” etterligner.

Matsvinn er mat som kastes, men som kunne blitt spist av mennesker. Vanlige eksempler på mat vi kaster, men som kunne blitt spist, er brød fra i går eller bananer som bare er brune utenpå.

Næring er et annet ord for mat, og maten vi spiser inneholder forskjellige næringsstoffer. Næringsstoffer er tingene i maten som kroppene våre trenger for at den skal virke som den skal – for eksempel karbohydrater og proteiner.

Når vi kildesorterer blir det mindre restavfall. Restavfall er det som blir igjen når vi har sortert ut matavfall, glass- og metallemballasje, plastemballasje og andre ting. Restavfallet blir brent og energien blir brukt til oppvarming og strøm. Putter du matavfall i posen for restavfall, får vi ikke utnyttet den gode næringen som for eksempel er i et bananskall eller en plommestein.

Matavfall

1

Engasjer: Se film og svar på spørsmål

  1. Læreren viser bilder av ulike typer avfall, eller deler ut bilder av ulike typer avfall. Elevene går sammen to og to og diskuterer: Hvilke av disse avfallstypene kan kastes i matavfallet? Vet dere hvor matavfall skal kastes? Vet dere hva som skjer med matavfallet når vi kaster det i riktig pose? Har dere noen eksempler på videre bruk av matavfall?
  2. Se filmen “Det verdifulle matavfallet”, som ligger lengre ned på denne siden. Det er lurt å ta notater.
  3. Diskuter filmen med disse støttespørsmålene:
    – Hvor mye matavfall havner i restavfallet og hvorfor det?
    – Hva er problemet med å brenne matavfall?

    – Hvordan etterligner et biogassanlegg naturen?
    – Hvilke tre nye produkter blir laget av matavfallet i biogassanlegget? Hva brukes disse produktene til?

Lærertips: Elevene kan bruke sortere.no, eller laste ned Sortere-appen for å finne svar på spørsmål om kildesortering.

2

Utforsk: Matavfall i hjemmet og på skolen

  1. Elevene sjekker om de har et sorteringssystem for matavfall hjemme.
  2. Hvis ja: Elevene følger med på sorteringen av matavfall hjemme i en dag (eller en uke). Er dere flinke til å sortere? Havner det ofte matavfall i restavfallet, eller restavfall i matavfallet? Hvor mange poser med matavfall kaster dere hjemme i løpet av en uke?
  3. Hvis nei: Elevene finner ut hvorfor familien ikke sorterer matavfall. Hvis det er sorteringssystemer tilgjengelige i kommunen, men familien likevel ikke sorterer, kan elevene vise filmen “Det verdifulle matavfallet” til familien. Legg frem argumenter for hvorfor det er viktig å kildesortere. Kanskje de kan være initiativtakere til å sette opp et sorteringssystem hjemme?
  4. Hvis det ikke lar seg gjøre, kan elevene forhøre seg om sortering av matavfall på skolen. Hvor flinke er ansatte og elever til å sortere? Hvor mye mat kastes i løpet av en uke?
3

Forklar: Lag en biogass-plakat

Elevene lager en plakat med oversikt over prosessen i et biogassanlegg, med tilhørende forklaring til hvert steg. Her kan elevene tegne selv, printe ut bilder, eller lage en digital plakat.

4

Utdyp: Knytt kunnskap om matavfall til globale konsekvenser

Elevene svarer individuelt på de følgende spørsmålene, enten digitalt eller på ark:
– Hvordan kan god sortering av matavfall knyttes til reduksjon av CO2-utslipp, og dermed også til klimaforandringer?
– Hva skal til for at nordmenn blir flinkere til å kildesortere matavfall?
– Er det viktigst at vi forsøker å redusere matsvinnet vårt, eller at vi kildesorterer matavfallet?
– Hvordan kan riktig sortering av matavfall ha positive konsekvenser for mennesker og dyr?

5

Evaluer: Presenter

Elevene deles i grupper på 3-5 deltakere. Hver gruppe velger ett av disse tre temaene, og lager en digital eller interaktiv presentasjon. Til slutt presenterer de for resten av klassen: 

  1. Lag en presentasjon med tittelen “Fra bananskall til busstur.” Skisser alle stegene fra vi spiser en banan til en buss kjører på biogass. Elevene bør også svare på disse spørsmålene: Hvordan sorterer vi matavfall? Hva skal/skal ikke kastes i matavfallet? Hvorfor det er viktig å kildesortere matavfallet? Hvilke sosiale og miljømessige konsekvenser har klimavennlig drivstoff?
  2. Lag en presentasjon med tittelen “Fra eggeskall til grønn CO2”. Legg frem alle stegene fra vi spiser et egg til det vokser planter i et veksthus. Elevene bør også svare på disse spørsmålene: Hvordan sorterer vi matavfall? Hva skal/skal ikke kastes i matavfallet? Hvorfor det er viktig å kildesortere matavfallet? Hvilke sosiale og miljømessige konsekvenser har grønn CO2?
  3. Lag en presentasjon med tittelen “Fra ferskenstein til biogjødsel.” Gjør rede for alle stegene fra vi spiser en fersken til et jorde gjødsles med biogjødsel. Elevene bør også svare på disse spørsmålene: Hvordan sorterer vi matavfall? Hva skal/skal ikke kastes i matavfallet? Hvorfor er det viktig å kildesortere matavfall? Hvilke sosiale og miljømessige konsekvenser har biogjødsel?
 

Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget

2.4 Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet

7.a Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, herunder fornybar energi, energieffektivisering og en avansert og renere teknologi for fossilt brensel, samt fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi

9.4 Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

11.6 Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering

12.3 Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

13.3 Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette

Dette undervisningsopplegget er laget av LOOP Miljøskole.

Kompetansemål

Geografi

VG1

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv

Historie

VG2

gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn

KRLE

8-10 trinn

reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Mat og Helse

8-10 trinn

kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte korleis forbrukarmakt kan påverke lokal og global matproduksjon
utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita

Naturfag

8-10 trinn

beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold

Norsk

8-10 trinn

bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

VG1

greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig

Samfunnsfag

8-10 trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet

VG1

utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

VG2

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper