Ordforklaringer
Matsvinn er mat som kastes, men som kunne blitt spist av mennesker. Vanlige eksempler på mat vi kaster, men som kunne ha blitt spist, er brød fra i går eller bananer som bare er brune utenpå.
Når en produsent merker maten sin med «best før», mener de at maten er på sitt beste før denne datoen. Det betyr ikke at du ikke kan spise maten etter denne datoen. Meieriprodukter for eksempel, holder ofte i flere uker etter at best før-datoen er passert.
At maten har gått ut på dato er en av de største grunnene til at vi kaster mat. Derfor har mange produsenter endret merkingen sin fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter» eller «best før, ofte god etter». Bruk sansene dine for å avgjøre om du kan spise maten eller ikke – se, lukt og smak!
«Siste forbruksdag» er en annen merking enn «best før». Siste forbruksdag står på mat som fortere blir dårlig (lett bedervelig), sånn som fersk fisk, skalldyr, kylling, pølser, kjøttdeig og kjøttpålegg. Etter denne datoen kan ikke produsenten love at maten er trygg å spise. Derfor bør ikke mat med siste forbruksdag-merking spises etter denne datoen er passert (utløpsdatoen).
Hva er matsvinn?
Engasjer: Hva er matsvinn?
- Se filmen “Hva er matsvinn?” som ligger lengre ned på denne siden.
- Diskuter filmen og temaene matsvinn og matvett. Bruk disse spørsmålene:
– Hva er matsvinn og hva er matvett?
– Hvilke eksempler på matsvinn vet dere om?
– Hvor og når skjer matsvinn?
– Har dere sett eller hørt andre nyheter om temaet? - Elevene kan gjerne deles inn i grupper på 3-5 deltakere for diskusjon, så kan de oppsummere i plenum med deling fra hver gruppe. Hva er det viktigste de kom fram til?
Utforsk: Matvettrutiner i hjemmet
- Gruppene ser på disse artiklene fra matvett.no:
– Bli en mester på matvett.
– Om datoskrekk: Best før betyr ofte god etter og Se, lukt og smak.
– Kjenn ditt kjøleskap. - Kartlegg hvilke matvettrutiner dere som elever kjenner til at familiene deres har. Har dere kanskje en fast dag for restemat hver uke? Bruk gjerne skjemaet som dere finner i faktaboksen til høyre. Kryss av for hvilke matvettrutiner dere har hjemme og skriv eventuelt inn andre egne rutiner dere praktiserer i dag.
- Individuelt: Kartlegg hvilke matvettrutiner dine foresatte sier dere har.
Lærertips: Punkt 3 kan gjøres individuelt som hjemmelekse.
Forklar: Fordeler og ulemper ved matvett
- Diskuter:
– Hvordan kan dere øke bevisstheten rundt matsvinn hjemme?
– Var det noen forskjell mellom det dere som elever opplever at familien har av matvettrutiner og hva de foresatte opplever at dere har?
– Hvorfor/hvorfor var det ikke ulikheter? - I diskusjonen kan dere se på hvordan matvettrutiner passer inn i egne liv. Elevene bør fargekode svar etter hva som er fordeler og ulemper knyttet til følgende spørsmål.
– Hvilke miljømessige fordeler eller ulemper kan matvettrutiner ha for deg og din familie?
– Hvilke sosiale fordeler eller ulemper kan matvettrutiner ha for deg og din familie?
– Hvilke økonomiske fordeler eller ulemper kan matvettrutiner ha for deg og din familie?
Lærertips: Dere kan eventuelt bruke et diagram som elevene kan fargekode svarene sine i.
Lærertips: Her kan elevene gjerne bruke rollekort, som finnes i faktaboksen til høyre.
Utdyp: Lag en felles matvettplan
Elevene har en idémyldring og utvikler en felles matvettplan for familiene sine – en trinn for trinn-handlingsplan for hvordan de kan bli enda bedre på matvett. Planen skal ikke være lang eller ha mange punkter, men den må ha gjennomførbare mål. Se et eksempel på hvordan denne planen kan se ut i faktaboksen til høyre.
Underveis i arbeidet kan elevene bruke disse støttespørsmålene:
– Hvor mye kan dere spare på å gjøre disse tingene?
– Hvilke andre fordeler kan matvettplanen gi?
– Hva er greit at går i matavfallet? Sjekk gjerne sortere.no eller last ned Sortere-appen fra App Store for å finne ut hvordan mat, emballasje og andre produkter kan gjenvinnes.
– Hvem skal gjøre hva hjemme hos dere?
– Hvordan skal dere gjennomføre planene og hvordan skal dere få vanene til å vare?
Evaluer: Presentasjon av matvettplan og økning av bevissthet
- Gruppesammensetningen fra forrige aktivitet beholdes.
- Gruppene reflekterer over nye ideer og innsikt, og forbereder en felles presentasjon om hvordan de kan øke bevisstheten om temaet i familiene, og hva de anbefaler å gjøre i sin matvettplan. Gruppene deler handlingsplanen med foresatte på foreldremøte eller Teams-møte (eller annen digital plattform.)
- Sjekk status etter fire uker – har det skjedd en endring?
Lærertips: Dersom det ikke er mulig med et foreldremøte eller digitalt møte, kan hver enkelt elev snakke med sine foresatte.
Mat er et tema som er relevant for alle de 17 bærekraftmålene, ettersom det er et sammensatt tema med store miljømessige, sosiale og økonomiske sammenhenger. Mat er nødvendig for å overleve og er en fundamental del av hverdagen. På grunn av dette har produksjon, distribusjon og forbruk av mat vidtrekkende konsekvenser for bærekraftig utvikling. Sentralt i dette er også matsvinn. Mat er et universelt «språk» som vi alle forstår og opplever hver dag. Derfor gir det oss et felles grunnlag for å skape våre bærekraftige levesett.
Overgangen til en mer bærekraftig livsstil er en læringsprosess som fordrer aktiv utforsking og evne til å stille spørsmål fremfor å følge et forhåndsbestemt atferdsmønster. Dette undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende læring. Modellen består av fem ulike steg: engasjere, utforske, forklare, utdype og evaluere, og oppfordrer til aktiv læring, mulighet for å stille spørsmål samt refleksjon rundt sammenhenger mellom eget liv og temaer innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.
Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget
Reduksjon av matsvinn svarer ut mange av bærekraftsmålene, fordi det svarer ut de tre dimensjonene som ligger i begrepet bærekraft, både økonomi, klima og miljø og samfunn/sosialt. Det er særlig bærekraftmål 2, 8, 9, 11, 12, 13 og 17 hvor matsvinn er relevant, og da spesielt 12.3, som innebærer å halvere matsvinnet innen 2030. Ved å samarbeide om å redusere matsvinnet (mål 17), vil både bedrifter og husholdninger oppnå en trippel gevinst som skaper økonomisk vekst (mål 8, 9, 11, 12), begrenser klimaendringene (mål 11, 12, 13) og bidrar til å fordele jordas ressurser på en bedre måte som fører til økt livskvalitet (mål 2, 9, 11).
Dette undervisningsopplegget er laget av Matvett og Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet og bearbeidet av LOOP Miljøskole.
I samarbeid med:
