Kjølberggata 21

0653 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Undervisningsopplegg

Hva er matsvinn?

Hvert år kaster hver og en av oss 42,5 kilo mat i søpla hjemme. I dette undervisningsopplegget utfordres elevene til å redusere dette matsvinnet ved å utvikle helt egne matvettplaner.

Ordforklaringer

Matsvinn er mat som kastes, men som kunne blitt spist av mennesker. Vanlige eksempler på mat vi kaster, men som kunne ha blitt spist, er brød fra i går eller bananer som bare er brune utenpå.

Når en produsent merker maten sin med «best før», mener de at maten er på sitt beste før denne datoen. Det betyr ikke at du ikke kan spise maten etter denne datoen. Meieriprodukter for eksempel, holder ofte i flere uker etter at best før-datoen er passert.

At maten har gått ut på dato er en av de største grunnene til at vi kaster mat. Derfor har mange produsenter endret merkingen sin fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter» eller «best før, ofte god etter». Bruk sansene dine for å avgjøre om du kan spise maten eller ikke – se, lukt og smak!

«Siste forbruksdag» er en annen merking enn «best før». Siste forbruksdag står på mat som fortere blir dårlig (lett bedervelig), sånn som fersk fisk, skalldyr, kylling, pølser, kjøttdeig og kjøttpålegg. Etter denne datoen kan ikke produsenten love at maten er trygg å spise. Derfor bør ikke mat med siste forbruksdag-merking spises etter denne datoen er passert (utløpsdatoen).

Hva er matsvinn?

1

Engasjer: Hva er matsvinn?

Elevene ser filmen "Hva er matsvinn?" De kan utforske om filmen har nyhetsverdi, og knytte den til personlige erfaringer de allerede har med temaet.
  1. Se filmen “Hva er matsvinn?” som ligger lengre ned på denne siden.
  2. Diskuter filmen og temaene matsvinn og matvett. Bruk disse spørsmålene:
    – Hva er matsvinn og hva er matvett?
    – Hvilke eksempler på matsvinn vet dere om?
    – Hvor og når skjer matsvinn?
    – Har dere sett eller hørt andre nyheter om temaet?
  3. Elevene kan gjerne deles inn i grupper på 3-5 deltakere for diskusjon, så kan de oppsummere i plenum med deling fra hver gruppe. Hva er det viktigste de kom fram til?
2

Utforsk: Matvettrutiner i hjemmet

Gruppene utforsker ressursene som ligger på matvett.no og finner frem til hvilke matvettrutiner familiene deres har.
  1. Gruppene ser på disse artiklene fra matvett.no:
    – Bli en mester på matvett.
    – Om datoskrekk: Best før betyr ofte god etter og Se, lukt og smak.
    Kjenn ditt kjøleskap.
  2. Kartlegg hvilke matvettrutiner dere som elever kjenner til at familiene deres har. Har dere kanskje en fast dag for restemat hver uke? Bruk gjerne skjemaet som dere finner i faktaboksen til høyre. Kryss av for hvilke matvettrutiner dere har hjemme og skriv eventuelt inn andre egne rutiner dere praktiserer i dag.
  3. Individuelt: Kartlegg hvilke matvettrutiner dine foresatte sier dere har.

Lærertips: Punkt 3 kan gjøres individuelt som hjemmelekse.

3

Forklar: Fordeler og ulemper ved matvett

Elevene reflekterer og diskuterer sammen i grupper. Hvordan passer matvett inn i deres liv? De vurderer fordeler og ulemper for egen og familiens del.
  1. Diskuter:
    – Hvordan kan dere øke bevisstheten rundt matsvinn hjemme?
    – Var det noen forskjell mellom det dere som elever opplever at familien har av matvettrutiner og hva de foresatte opplever at dere har?
    – Hvorfor/hvorfor var det ikke ulikheter?
  2. I diskusjonen kan dere se på hvordan matvettrutiner passer inn i egne liv. Elevene bør fargekode svar etter hva som er fordeler og ulemper knyttet til følgende spørsmål.
    – Hvilke miljømessige fordeler eller ulemper kan matvettrutiner ha for deg og din familie?
    – Hvilke sosiale fordeler eller ulemper kan matvettrutiner ha for deg og din familie?
    – Hvilke økonomiske fordeler eller ulemper kan matvettrutiner ha for deg og din familie?

Lærertips: Dere kan eventuelt bruke et diagram som elevene kan fargekode svarene sine i.

Lærertips: Her kan elevene gjerne bruke rollekort, som finnes i faktaboksen til høyre.

4

Utdyp: Lag en felles matvettplan

Elevene knytter kunnskap om matsvinn og matvett til eget forbruk for å vurdere konkrete muligheter for å redusere deres personlige miljømessige påvirkning.

Elevene har en idémyldring og utvikler en felles matvettplan for familiene sine – en trinn for trinn-handlingsplan for hvordan de kan bli enda bedre på matvett. Planen skal ikke være lang eller ha mange punkter, men den må ha gjennomførbare mål. Se et eksempel på hvordan denne planen kan se ut i faktaboksen til høyre.

Underveis i arbeidet kan elevene bruke disse støttespørsmålene:

– Hvor mye kan dere spare på å gjøre disse tingene?
– Hvilke andre fordeler kan matvettplanen gi?
– Hva er greit at går i matavfallet? Sjekk gjerne sortere.no eller last ned Sortere-appen fra App Store for å finne ut hvordan mat, emballasje og andre produkter kan gjenvinnes.

– Hvem skal gjøre hva hjemme hos dere?
– Hvordan skal dere gjennomføre planene og hvordan skal dere få vanene til å vare?

5

Evaluer: Presentasjon av matvettplan og økning av bevissthet

Gruppene forbereder en digital presentasjon for foresatte om sin matvettplan.
  1. Gruppesammensetningen fra forrige aktivitet beholdes.
  2. Gruppene reflekterer over nye ideer og innsikt, og forbereder en felles presentasjon om hvordan de kan øke bevisstheten om temaet i familiene, og hva de anbefaler å gjøre i sin matvettplan. Gruppene deler handlingsplanen med foresatte på foreldremøte eller Teams-møte (eller annen digital plattform.)
  3. Sjekk status etter fire uker – har det skjedd en endring?

Lærertips: Dersom det ikke er mulig med et foreldremøte eller digitalt møte, kan hver enkelt elev snakke med sine foresatte.

 

 

Mat er et tema som er relevant for alle de 17 bærekraftmålene, ettersom det er et sammensatt tema med store miljømessige, sosiale og økonomiske sammenhenger. Mat er nødvendig for å overleve og er en fundamental del av hverdagen. På grunn av dette har produksjon, distribusjon og forbruk av mat vidtrekkende konsekvenser for bærekraftig utvikling. Sentralt i dette er også matsvinn. Mat er et universelt «språk» som vi alle forstår og opplever hver dag. Derfor gir det oss et felles grunnlag for å skape våre bærekraftige levesett.

Overgangen til en mer bærekraftig livsstil er en læringsprosess som fordrer aktiv utforsking og evne til å stille spørsmål fremfor å følge et forhåndsbestemt atferdsmønster. Dette undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende læring. Modellen består av fem ulike steg: engasjere, utforske, forklare, utdype og evaluere, og oppfordrer til aktiv læring, mulighet for å stille spørsmål samt refleksjon rundt sammenhenger mellom eget liv og temaer innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.

Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget

Reduksjon av matsvinn svarer ut mange av bærekraftsmålene, fordi det svarer ut de tre dimensjonene som ligger i begrepet bærekraft, både økonomi, klima og miljø og samfunn/sosialt. Det er særlig bærekraftmål 2, 8, 9, 11, 12, 13 og 17 hvor matsvinn er relevant, og da spesielt 12.3, som innebærer å halvere matsvinnet innen 2030. Ved å samarbeide om å redusere matsvinnet (mål 17), vil både bedrifter og husholdninger oppnå en trippel gevinst som skaper økonomisk vekst (mål 8, 9, 11, 12), begrenser klimaendringene (mål 11, 12, 13) og bidrar til å fordele jordas ressurser på en bedre måte som fører til økt livskvalitet (mål 2, 9, 11).

Dette undervisningsopplegget er laget av Matvett og Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet og bearbeidet av LOOP Miljøskole.

I samarbeid med:

Kompetansemål

Geografi

VG1

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv

Historie

VG1

gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn

VG2

gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn

KRLE

8-10 trinn

reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Mat og Helse

8-10 trinn

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte korleis forbrukarmakt kan påverke lokal og global matproduksjon
utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita

Naturfag

8-10 trinn

gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold

Norsk

8-10 trinn

bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

VG1

greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig

Samfunnsfag

8-10 trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet

VG1

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

VG2

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper