Undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende undervisning. Modellen består av fem ulike steg: engasjer, utforsk, forklar, utdyp og evaluer, og oppfordrer til aktiv utforsking, det å stille spørsmål, samt å reflektere rundt sammenhenger mellom eget liv og temaer innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.
Ordforklaringer
Biologisk mangfold er alt som lever på jorda. Dyr, planter og naturen de lever i, både på land og i vann.
Et deponi er en lagerplass. På et steindeponi lagrer vi stein, og på et avfallsdeponi lagrer vi søppel. I Norge er det bare lov at “stabil søppel”, det vil si søppel som ikke slipper ut stoffer når det lagres, legges på deponi. Farlig avfall fraktes til et helt spesielt deponi på Langøya ved Holmestrand.
Et hierarki er et system som du sorterer mennesker, dyr eller ting i. Se for deg en pyramide. I toppen er det vanlig å plassere det man tenker er viktigst, eller som man tenker har mest makt eller høyest status. I en bedrift kan direktøren være på toppen av pyramiden. Så kommer avdelingssjefene, så kommer avdelingslederne, og så kommer de andre ansatte.
Avfallshierarkiet er litt annerledes enn andre hierarkier. Her er pyramiden snudd på hodet og skal leses fra topp til bunn. Målet er at søppelet vårt skal holde seg så nær toppen som mulig. Det vi har mest lyst til, som er på toppen av pyramiden, er at det ikke skal bli søppel i det hele tatt. Det kan vi få til ved å bruke ting om igjen, kjøpe mindre og spise opp maten. Det vi har minst lyst til, som er på bunnen av pyramiden, er at søppelet skal legges på en fylling.
Infrastruktur er et ord vi bruker for å beskrive de systemene vi trenger for at et sted, for eksempel en by eller et land, skal fungere. Både flyplasser, kloakkanlegg, strømnett og veier er eksempler på infrastruktur.
Lineær økonomi er det motsatte av sirkulær økonomi. I en lineær økonomi henter vi ut råvarer fra naturen og gjør det om til produkter. Plast baserer seg stort sett på olje, og papir er laget av fibre fra trevirke. Så bruker vi plasten og papiret og helt andre ting til det blir til søppel. I en sirkulær økonomi er målet at det skal bli minst mulig søppel. Materialene i søppelet skal heller brukes på nytt, sånn at behovet for å hente ut nye råvarer fra naturen blir mindre.
Når vi snakker om materiell, snakker vi om fysiske gjenstander, altså “ting”. Materielt forbruk betyr derfor hvor mye ting vi kjøper og/eller bruker opp.
“Er det stigma knyttet til å kjøpe brukt istedenfor nytt?”, spør vi i undervisningsopplegget. Her lurer vi på om du tror at andre tenker negative ting om de som kjøper brukt istedenfor nytt.
En bedrift har en sirkulær forretningsløsning når den får det til å gå rundt uten å bruke nye ressurser.
Hva er sirkulær økonomi?
Engasjer: Se en film og test kunnskapen deres
- Læreren tar med en sykkel, brusboks, stekepanne (av aluminium), fiskegratengbeholder og tubeost. Det går også an å vise bilder av gjenstandene. Ha en gjettekonkurranse i plenum: Hva har disse objektene til felles? Hva de er laget av? Spør elevene om hva de vanligvis gjør med disse tingene når de er “brukt opp”.
- Elevene diskuterer to og to i noen minutter:
– Hva tenker dere når dere hører begrepene “sirkulær økonomi” og “lineær økonomi”? Hva er forskjellen på de to? - Se filmen “Sirkulær økonomi” som ligger lengre ned på denne siden.
- Del elevene inn i grupper på 3-5 deltakere. I gruppene diskuterer de filmen og temaet sirkulær økonomi med disse spørsmålene:
– Hva er sirkulær økonomi? Hva er positivt med det?
– Hvordan kan vi bruke aluminium som eksempel på sirkulær økonomi?
– Har dere eller familien deres prøvd noen sirkulære forretningsløsninger som å dele hjem eller bil, for eksempel AirBnB eller Nabobil?
– Kjenner dere til andre eksempler på sirkulær økonomi?
Lærertips: Etter diskusjonen kan dere lage et tankekart på tavlen.
Utforsk: Undersøk produkter
- Elevene fortsetter i de samme gruppene som i Engasjer-steget.
- Hver elev i hver gruppe velger seg ut et produkt i ulike kategorier*. Sammen undersøker gruppene de ulike produktene.
– Hva er produktene laget av?
– Kan materialene gjenvinnes? Hvis ja, hvor mange ganger?
– Hvordan påvirkes naturressurser av produksjonen av dette produktet?
– Hvor mange ganger brukes produktene vanligvis før det blir avfall?
*Kategoriene kan være: Møbler, sportsutstyr, kjøkkenutstyr, tekstiler, emballasje, fritidsbolig, en tjeneste.
Forklar: Produktenes livsløp
- I filmen legges det frem et hierarki for hvordan naturressurser best kan utnyttes:
– Avfallsreduksjon
– Ombruk
– Gjenvinning
– Energiutnyttelse
– Deponering - Elevene lager en plakat der de forklarer litt om hvert steg, og knytter produktene fra Utforsk-steget til de ulike trinnene i hierarkiet. Dette kan gjøres på flere måter:
– Lag en sirkel som viser livsløpet til produktene.
– Lag en tegneserie som viser livsløpet til produktene.
– Finn bilder som viser et produkt sitt livsløp: fra utvinning av naturressurser til produksjon og bruk. Hva skjer med produktet etterpå – blir det avfall, eller kan det deles, brukes på nytt eller gjenvinnes?
Utdyp: Foreslå endringer og reflekter
- Elevene jobber individuelt med å foreslå 2-4 endringer de kan gjøre hjemme for å fremme en mer sirkulær økonomi der. For å komme frem til endringene kan de reflektere over følgende:
– Har du produkter liggende du kan reparere istedenfor å kjøpe nytt?
– Har du eller familien noen planlagte kjøp eller planlagte tjenester dere kan leie eller dele på istedenfor å eie selv?
– Har du fungerende produkter du ikke bruker lenger som du kan gi bort/selge for å sikre at de lever lenger?
– Har du noen planlagte (nødvendige) kjøp du kan finne brukt istedenfor å kjøpe nytt?
– Kan du bli flinkere til å kildesortere både emballasje og produkter slik at det kan gjenvinnes? - Når elevene har bestemt seg for hvilke endringer de vil gjøre reflekterer de over følgende:
– Vil endringene ha noen sosiale fordeler eller ulemper for deg? Er det for eksempel stigma knyttet til å kjøpe brukt istedenfor nytt? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvordan kan endringene påvirke menneskene i landene naturressursene kommer fra og i landene der produktene produseres?
– Vil endringene ha noen økonomiske fordeler eller ulemper for deg? Hva slags økonomiske konsekvenser vil endringene ha globalt?
– Vil endringene ha miljømessige fordeler eller ulemper globalt? Gi eksempler. - Elevene presenterer sine foreslåtte endringer for gruppen. Her kan de inspireres av hverandre og tilpasse sine endringer hvis de oppdager at noen av de andre har gode ideer.
- Deretter foreslår elevene endringene til de de bor sammen med. Tilbake i klasserommet igjen kan elevene gi tilbakemelding på hvordan samtalen gikk. Måtte de argumentere og forhandle?
Læretips: Dette steget kan gjøres for hånd eller digitalt. Elevene kan lage fire kolonner: én for endringen og én hver for sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser.
Evaluer: Hvordan har det gått?
- Etter 1-2 uker vurderer elevene hvordan det har gått. Har de lykkes med å integrere og holde på endringene de bestemte seg for tidligere?
- Deretter ser elevene de på bærekraftsmålene og identifiserer hvilke mål de har jobbet mot i arbeidet med oppgaven, og begrunner sitt syn.
Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget
8.4 Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran
9.4 Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet
11.6 Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering
12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk
Dette undervisningsopplegget er laget av Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet. Det er bearbeidet av LOOP Miljøskole.
I samarbeid med:
