Karenslyst Allé 9B

0278 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Undervisningsopplegg

Hvorfor resirkulere elektronikk?

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å bruke og kaste elektronikk. Det har enorme konsekvenser for planeten vår. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om hvorfor og hvordan vi resirkulerer elektronikk, og de blir utfordret til å reflektere over eget forbruk. Er de villige til å endre det?

Undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende undervisning. Modellen består av ulike steg: Engasjere, Utforske, Forklare, Utdype og Evaluere, og oppfordrer til aktiv utforsking, mulighet for å stille spørsmål, samt refleksjon rundt sammenhenger mellom eget liv og temaet innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.

Ordforklaringer

Hvis det fødes flere mennesker enn det dør får vi befolkningsvekst. Befolkningsvekst betyr rett og slett at det blir mer folk i verden. 

CO2-utslipp er utslipp av gassen karbondioksid, som har den kjemiske formelen CO2. Karbondioksid er en klimagass, og det betyr at den kan påvirke klimaet. 

Når vi snakker om elektronikk, mener vi alt som bruker batteri eller går på strøm. Dette kan være alt fra kjøleskap og komfyrer til blinkesko og tastatur. 

Forbruk er det du kjøper. Kjøper du mye, har du et høyt forbruk.

Fossilbiler er biler som går på bensin eller diesel. 

Gjenvinningsstasjoner eller returpunkt er steder hvor du kan levere fra deg søppel og ødelagte ting, så det blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. For eksempel elektronikk, hageavfall, møbler og farlig avfall. 

Vi hører ofte at Norge er et rikt land med høy levestandard. Men hva betyr egentlig det, levestandard? Hvert år forsøker FN å måle levestandarden til ulike land, og det gjør de ved å se på hvor mye penger vi som bor der tjener, hvor lenge vi lever og hvor godt utdannet vi er.  

Miljøgifter er stoffer som er farlige og skadelige for mennesker, dyr og naturen. 

Å resirkulere betyr å bruke noe på nytt. Når vi resirkulerer elektronikk, bruker vi materialene fra ødelagt elektronikk til å lage ny elektronikk. 

Urban mining kan oversettes til “urban minedrift”. Urban mining er når vi bruker metaller som allerede er i bruk på nytt, for eksempel fra elektronikk vi ikke bruker lenger, i stedet for å hente ut nye metaller fra naturen. Urban mining er mer miljøvennlig enn vanlig gruvedrift.

Hvorfor resirkulere elektronikk?

1

Engasjer: Se film og diskuter innholdet

  1. Se filmen “Hvorfor resirkulere elektronikk?” som ligger lenger ned på denne siden.
  2. Del elevene i grupper på 3-5 deltakere. De diskuterer filmen med disse spørsmålene:
    – Hva er poenget med å resirkulere elektronikk?

    – Hvor gode er dere på å levere inn elektronikk dere ikke bruker lenger, på en skala fra 1 til 10?
    – Hvordan påvirker befolkningsvekst og økt levestandard måten vi forbruker elektronikk på?
  3. Elevene deler noe av det de har kommet frem til i plenum, for eksempel fra det første og siste spørsmålet.

Lærertips: Dere kan gjerne bruke rollekort i diskusjonen. Last ned rollekortene her: Rollekort.

2

Utforsk: Se på eget forbruk

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å bruke og kaste elektronikk. Det har enorme konsekvenser for planeten vår. Elevene noterer for seg selv:

  1. Hva kjøpte du av elektronikk i året som gikk?
  2. Hva er grunnen til at du kjøpte det du gjorde?
  3. Hvis du har byttet ut et produkt, for eksempel gått fra eldre til nyere smarttelefon, hva gjorde du med produktet du ikke bruker lenger?
  4. Hva er du villig til å gjøre (og ofre) for å redusere forbruket ditt? Kan du for eksempel vurdere å reparere det du har, eller å kjøpe brukt, i stedet for å handle ny elektronikk? 

Lærertips: Hvis alle i Europa beholder mobiltelefonene sine ett år lenger, kan det spare CO2-utslipp tilsvarende det en million fossilbiler slipper ut i året (European Environmetal Bureau, 2019). Oppmuntre gjerne elevene til å reflektere over hvorfor de bytter mobiltelefon så ofte som de kanskje gjør. Hvor kommer dette behovet fra?

3

Forklar: Sammenlign notater

  1. Gå sammen i de samme gruppene som dere hadde tidligere. 
  2. Elevene lufter tanker om hva de er villige til å gjøre og ofre for å ikke bruke og kaste like mye elektronikk i tiden som kommer. De velger ut ett eller to grep de vil ta med seg videre, og diskuterer hvilke gevinster denne innsatsen kan ha for mennesker og miljø.
  3. Gruppene kan eventuelt avtale en dato hvor de kan samles igjen, for å snakke om hvordan det har gått.
4

Utdyp: Urban Mining

  1. Elektronikk skal ikke i restavfallet, men det skal heller ikke bli liggende i skuffer og skap. Det er både fordi det inneholder verdifulle metaller som kan brukes om igjen, men også fordi det kan inneholde miljøgifter og/eller være brannfarlig. Hver for seg går elevene på jakt i skuffer og skap hjemme etter elektronikk de har liggende, sånn som brukte batterier eller knuste mobiltelefoner. 
  2. Elevene tar et samlet bilde av det de finner. 
  3. Elevene leverer elektronikken til gjenvinning, og gir bort eller selger det som kan brukes videre. Dette kan gjøres individuelt eller gruppen/klassen kan gjøre det sammen. Sjekk sortere.no eller last ned Sortere-appen for å finne gjenvinningsstasjoner og returpunkter nær dere. Her finner dere også nyttige tips og triks – visste dere for eksempel at dere bør teipe polene på batteriene for å unngå brannfare?

Lærertips: Husk at elevene må avklare det med sine foresatte, før de gjenvinner, gir bort eller selger noe.

5

Evaluer: Hvordan har det gått?

  1. Elevene går tilbake til gruppene de var i tidligere. 
  2. De viser fram bildene de tok og forteller hvordan det gikk. Hva fant de av elektronikk hjemme, og var det mer eller mindre enn det de hadde trodd? Hvor leverte de elektronikken til gjenvinning, og var det enkelt eller vanskelig å gjøre det?
  3. Hva har denne lille innsatsen å si i en større sammenheng?

Lærertips: Du kan eventuelt be elevene ta med det de fant av elektronikk og levere det til deg, så du kan vise fram summen til klassen. Alt dette hadde dere liggende hjemme!

 

Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget

9.4 Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

11.b Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk(…)

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk

Dette undervisningsopplegget er laget av Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet. Det er bearbeidet av LOOP Miljøskole.

I samarbeid med:

Kompetansemål

Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget

Geografi

VG1

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv

Historie

VG1

gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv

VG2

gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv

KRLE

8-10 trinn

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Kunst og håndverk

8-10 trinn

vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke ulike verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte

Naturfag

8-10 trinn

drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinge
stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar

Norsk

8-10 trinn

bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

VG1

bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

Samfunnsfag

8-10 trinn

utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

VG1

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

VG2

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv