Håkon VIIs gate 5

0161 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Undervisningsopplegg

Hvorfor resirkulere glass- og metallemballasje?

I dette undervisningsopplegget lærer elevene om hvorfor og hvordan vi resirkulerer glass- og metallemballasje. De blir i tillegg utfordret til å lage et supert system for kildesortering hjemme, eller forbedre det de allerede har.

Undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende undervisning. Modellen består av ulike steg: Engasjere, Utforske, Forklare, Utdype og Evaluere, og oppfordrer til aktiv utforsking, mulighet for å stille spørsmål, samt refleksjon rundt sammenhenger mellom eget liv og temaet innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.

Ordforklaringer

Avfall kan være mange forskjellige ting som er blitt kastet eller som vi har tenkt å kaste. Dette kan være klær, møbler, pynteting, glass- og metallemballasje, papir og papp, spesialavfall (som batteri og farlige stoffer), mat eller matrester.

Ting vi kjøper er ofte pakket inn i emballasje. Emballasjen sin viktigste jobb er å beskytte mat og andre varer. Et nytt kjøleskap kan være pakket inn i pappemballasje. Grønnsaker og frukt er ofte pakket inn i plast for at de skal holde seg friske lengst mulig. Kjøper vi for eksempel syltetøy er den på et glass, og makrell i tomat er i en hermetikkboks.

At noe har verdi vil si at det er noe bra ved det. Når vi snakker om at avfall har verdi tenker vi på at brukte ting kan brukes om igjen.

Når vi resirkulerer avfallet vårt, tar vi vare på verdiene i det. Da bruker vi avfallet på nytt. Ved å resirkulere for eksempel glass som har vært tacosaus i og hermetikkboks som har vært mais i, kan det lages nye glass og metallbokser av det brukte glasset og metallet.

For at vi skal kunne ta vare på verdiene i avfallet vårt, altså resirkulere ting, må vi begynne med å sortere det vi kaster (kildesortere). Dette betyr at vi kaster matavfall i en egen beholder, plast i en annen beholder, brukt papir og papp for seg, glass og metall for seg, spesialavfall for seg og elektronikk for seg. Da kan dette avfallet bli samlet inn og bli til nye produkter. Glass og metall kan gjenvinnes i det uendelige.

Restavfall er det som blir igjen når du har sortert ut det som er mulig å resirkulere der du bor. Eksempler på ting som skal i restavfallet er bleier, våtservietter og tyggegummi. Restavfallet blir brent og energien går til oppvarming og strøm.

Hvorfor resirkulere glass- og metallemballasje?

1

Engasjer: Se en film og diskuter den

  1. Se filmen “Hvorfor resirkulere glass- og metallemballasje”. Filmen ligger nederst på denne siden. 
  2. Del elevene i grupper på 3-5 deltakere. La de sitte i grupper mens de svarer på disse spørsmålene. Diskuter deretter svarene i plenum: 

– Hvorfor er det så viktig at vi resirkulerer glass- og metallemballasje?
– Har dere sett eller hørt nyheter om kildesortering?
– Hva tror dere vi mener når vi sier at avfallet har en verdi? Eller: Har dere sett bærenettene som det står “Recycle or die” på? Hva tror dere meningen bak disse bærenettene er?

Lærertips: Elevene kan gjerne bruke rollekort i diskusjonen. Les mer om hva dette er og last ned rollekortene her.

2

Utforsk: Tegn et supert system!

  1. Det er viktig at all glass- og metallemballasje leveres til gjenvinning, og ikke kastes i restavfallet. Likevel har analyseselskapet Mepex funnet ut at hver nordmann kaster 7,5 kilo glass- og metallemballasje i restavfallet hvert eneste år (basert på plukkanalyse i 2014-2015). Les mer om dette her.
  2. Gi elevene lenken til artikkelen «Kildesorteringen er i boks!»
  3. Elevene svarer individuelt på følgende: I en perfekt verden, hvordan hadde kildesorteringssystemet ditt sett ut hjemme hos deg, blant annet for å gjør det enkelt å resirkulere absolutt all glass- og metallemballasje? Lag gjerne en skisse, enten digitalt eller på papir. Husk at det er ideene som er det viktigste, ikke hvordan skissene ser ut.

Lærertips: Når elevene skisser kildesorteringsløsningene sine, kan du stille disse spørsmålene for å oppmuntre til refleksjon. Elevene kan gjerne notere ned svarene sine:

  1. I gjennomsnitt kaster hver og en av oss 7,5 kilo glass- og metallemballasje i restavfallet hvert eneste år. Kjenn etter: Hvilke følelser vekker dette tallet i deg?
  2. Hvordan tror du at du og de du bor sammen med ligger an i forhold til gjennomsnittet? 
  3. Hvilken effekt hadde det hatt dersom de 7,5 kiloene hadde blitt resirkulert, og ikke kastet i restavfallet? 
  4. Kjenner du til glass- og metallemballasje dere bruker mye av hjemme hos deg, for eksempel aluminiumsfolie og tacosausglass?
  5. Hvordan kan du gjøre det lettere å resirkulere denne emballasjen hjemme? Eventuelt: Hvordan kan du gjøre det vanskeligere å kaste denne emballasjen rett i restavfallet?
3

Forklar: Tid for refleksjon

  1. Del elevene i grupper på 3-5 deltakere. 
  2. Elevene viser kildesorteringssystemene sine til hverandre. Under delingen har hver elev et ark som er brettet i to. På den ene delen av arket skriver de ned gode forslag fra de andre. På den andre siden skriver de ned hvordan disse forslagene kan tilpasses så de kan passe inn hjemme hos seg selv. 
  3. Elevene vurderer hvilke av ideene de kan integrere og teste hjemme:

– Hva kreves av endringer hjemme for å sette ideene ut i livet?
– Hvilke fordeler gir kildesorteringssystemet?
– Hvilke ulemper gir det?
– Hvem skal gjøre hva hjemme – og hvordan kan dere involvere alle?
– Trenger dere ekstra utstyr eller må dere omorganisere for å få det til?

4

Utdyp: Foreslå endringer

  1. Oppfordre elevene til å velge 2-4 endringer, enten fra skissen eller arket eller begge deler, som de ønsker å innføre hjemme for å bli enda flinkere på å kildesortere. Sjekk Sortere-appen eller Sortere.no for å finne tips til hvordan produkter kan gjenvinnes.
  2. Elevene foreslår endringene til dem de bor sammen med. Tilbake i klasserommet igjen kan elevene gi tilbakemelding på hvordan samtalen gikk. Måtte dere argumentere og forhandle?
5

Evaluer: Hvordan har det gått?

Etter to uker vurderer elevene hvordan det har gått. Har de lykkes med å integrere og holde på endringene de bestemte seg for tidligere? Har de klart å helt unngå å kaste glass- og metallemballasje i restavfallet?

 

Dette undervisningsopplegget er laget av Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet. Det er bearbeidet av LOOP Miljøskole.

Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget

9.4 Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

11.b Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk(…)

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk

I samarbeid med:

Kompetansemål

Geografi

VG1

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv

KRLE

8-10 trinn

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Kunst og håndverk

8-10 trinn

vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke ulike verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte

Naturfag

8-10 trinn

drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinge
stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar

Norsk

8-10 trinn

bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

VG1

bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

Samfunnsfag

8-10 trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

VG1

utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

VG2

utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv