Karenslyst Allé 9B

0278 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no
Undervisningsopplegg

Marin forsøpling - Et hav av plast

Marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet vi har i verden i dag. Hvert år dør store mengder dyr, fisk og fugler som følge av søppelet i havet. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om hvor søppelet i havet kommer fra, hvilke konsekvenser marin forsøpling har, og de blir utfordret til å finne gode og kreative løsninger på problemer knyttet til plast i havet.

Undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende undervisning. Modellen består av ulike steg: Engasjere, Utforske, Forklare, Utdype og Evaluere, og oppfordrer til aktiv utforsking, mulighet for å stille spørsmål, samt refleksjon rundt sammenhenger mellom eget liv og temaet innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.

Ordforklaringer

Vi kaller det avfallshåndtering når søpla vår blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, blant annet for å sikre at den ikke havner på avveie i naturen.

Hvis noe er globalt, betyr det at det gjelder hele jordkloden. 

Marin forsøpling er søppel fra mennesker som vi finner i havet eller i nærheten av havet, for eksempel i elver eller på strender. 

Alt som kalles “marint” har med havet å gjøre. Marint avfall er søppel som vi finner i havet, eller i nærheten av havet. 

Materiale er noe vi bruker for å lage produkter. Panteflasker og plastposer og veldig mange andre produkter som lages av materialet plast. 

Mikroplast er små plastbiter som er mindre enn 5 millimeter. Når plast havner i naturen blir den ikke borte, men den brytes ned i mindre og mindre biter. Mikroplast er på størrelse med et sandkorn, og derfor er den nesten umulig å rydde opp. Nanoplast er enda mindre enn mikroplast. 

Når noe er et miljøproblem, er det et problem for omgivelsene vi lever i. Forsøpling er et miljøproblem, mens forurensning er et klimaproblem, som påvirker været når vi måler det over tid (klimaet). 

Forbruk er å bruke eller bruke opp noe. Når vi skal tenke over eget plastforbruk, skal vi tenke over hvor mye plast vi bruker eller bruker opp. 

Å redusere kan bety flere ting, men i sammenheng med plast mener vi å bruke mindre plast, for eksempel ved å si nei takk til plastbærepose på butikken.

Marin forsøpling og plast

1

Engasjer: Hva kan elevene om marin forsøpling fra før?

  1. Del ut én post-it lapp til hver av elevene og be dem skrive ned ett ord de forbinder med “marin forsøpling”. Elevene henger opp lappene på tavla og lærer leser høyt. 
  2. Se filmen “Et hav av plast” som ligger lenger ned på denne siden.
  3. Del elevene inn i grupper på 3-5 elever. Gruppene diskuter filmen og marin forsøpling med disse spørsmålene:
    – Hva er marin forsøpling? Hvor finner vi marin forsøpling?
    – Hva kunne dere om marin forsøpling før dere så filmen?
    – Hvorfor er havet så viktig for oss mennesker?
    – Hva føler dere når dere ser bilder av alt søppelet og dyrene som påvirkes av det?
    – Har dere selv sett eksempler på dyr som har blitt påvirket av marin forsøpling?
    – Vet dere om noen ting som inneholder mikroplast?
    – Hva peker Rolf-Ørjan i filmen på som hovedårsaken til marin forsøpling?*
    – Har dere hørt om eller sett nyheter om marin forsøpling?
  • Lærertips:
    – Dere kan gjerne bruke rollekort i diskusjonen (leser, oppmuntrer, tidtaker, sekretær, fremlegger observatør). Rollekortene kan lastes ned fra informasjonsboksen til høyre.
    – *Her refereres det til overforbruk som hovedårsaken til forsøplingen. Hvis elevene ikke kommer frem til dette selv kan det hintes til.
2

Utforsk: Strandrydding og plast i hjemmet

Velg om dere vil utforske marin forsøpling og plast hjemme, ute, på skolen – eller alle tre!

Ute

  1. Elevene går ut på veien rett utenfor skolen og plukker 5 søppelting som de tar med seg tilbake til klasserommet. De kan eventuelt ta bilde hvis det ikke egner seg til å ta med inn. Oppfordre eleven til å studere og reflektere:
    – Hva er søppelbiten?
    – Hvordan kan det ha havnet i naturen?
    – Hvilket land kommer det fra?
    – Kunne disse tingene ha kommet fra dere eller deres hjem?
    – Hvordan kan hver av disse søppelbitene påvirke dyr i havet? Hvordan kan de ha forskjellig påvirkning på ulike dyr? (F.eks. fisk, fugl, hval, sel, krabbe, blåskjell).
  2. Arranger rydding på en strand/ved en elv. Elevene lager en oversikt over hvilke ting de finner mest av. Elevene sammenligner det de fant med listen over de største kildene til mikroplast i havet, som dere finner ved å klikke på linken “Marin forsøpling” i den grønne boksen til høyre. Stemte det elevene fant med denne oversikten? Hvordan har disse tingene havnet på stranda? Hvordan kan man unngå at disse tingene havner i havet?

Hjemme

  1. Be elevene lage en liste over hvilke av tingene de har hjemme som kan ende opp som søppel i havet, og hvordan de kan havne der.
  2. Be elevene bruke ressursen “Marin forsøpling og plast” med oversikt over hva man skal se etter for å finne mikroplast til å finne ut om de har ting hjemme som inneholder mikroplast.
  3. Oppfordre eleven til å snakke marin forsøpling og plast med familien. Er familien klar over problemene med plast i havet og bevisste over plastbruken i hjemmet?

På skolen

  1. Elevene kan bruke ressursen “Marin forsøpling” som finnes i infoboksen til høyre, sammen med filmen “Et hav av plast” til å svare på disse spørsmålene:
    – Hvor kommer søppelet i havet fra?
    – Hvor i havet finner vi mest av søppelet?
    – Hva er de positive og negative sidene ved plast som et materiale?
    – Hva skjer med plasten når den har havnet i havet? Hvorfor er det er størst fokus på plast når det gjelder marint avfall?
    – På hvilke forskjellige måter trues dyr i havet av marin forsøpling, og spesielt plast?
    – Hvordan trues dyr i havet av mikroplast? Hvilke dyr tror de påvirkes mest av mikroplasten?
    – Hvordan kan mikroplast ende opp på vår middagstallerken?
  2. Be elevene søke på nettet og finne ut hvordan det allerede jobbes med å redusere mengden plast og annet søppel som slippes ut i havet, og å rydde opp det som allerede finnes i havet. Be elevene presentere det de har funnet for gruppen. Har de funnet de samme tiltakene?
3

Forklar: Refleksjon og "plastvett"

  1. Elevene tenker først selv før de diskuterer i grupper eller i plenum ved å rekke opp hånda:
    – Hvordan var det å snakke med familien om marin forsøpling? Føler dere at dette er noe unge er mer eller mindre opptatt av enn voksne? Hvorfor tror dere det er sånn?
    – Hvilke miljømessige fordeler eller ulemper kan det å tenke mer over plastforbruk og marin forsøpling gi deg og din families liv?
    – Hvilke sosiale fordeler eller ulemper kan det å tenke mer over plastforbruk og marin forsøpling gi deg og din families liv?
    – Hvilke økonomiske fordeler eller ulemper kan det å tenke mer over plastforbruk og marin forsøpling gi deg og din families liv?
  2. Elevene lager en reklameplakat for kampen mot marin forsøpling. Her må de tenke over hvilke argumenter de synes er viktigst for å få med flest mulig mennesker til å engasjere seg i kampen mot marin forsøpling. Dette kan enten gjøres individuelt på kort tid, hvor elevene viser frem sin plakat i gruppen, eller plakaten kan lages i grupper og det kan legges ned mer tid og arbeid.
4

Utdyp: Marin forsøpling og eget forbruk

Elevene svarer skriftlig og hver for seg på disse spørsmålene:

– Hvordan henger valgene vi tar i hverdagen sammen med det globale plastproblemet?
– Hvordan påvirker vi i Norge avfallshåndteringen og forsøplingen i andre land? Visualiser gjerne denne påvirkningen med tegninger/tankebokser/piler.
– Hvordan påvirker vårt forbruk her i Norge mennesker i andre land? Tenk spesielt på menneskene i de landene der tingene vi kjøper er produsert.
– Hvordan kan du selv jobbe med å redusere din egen bruk av unødvendige plastartikler? Hvordan kan din familier redusere bruk og utslipp av plast?

  • Lærertips: Elevene kan lage et tankekart og presentere de viktigste punktene i grupper eller i plenum.
5

Evaluer: Gruppepresentasjon

For å løse plastutfordringene i verden trenger vi kloke hoder og innovative ideer! Kreative løsninger, planer og oppfinnelser er utrolig viktige for at vi skal kunne klare å hindre at plast og annet søppel slippes ut i havet, rydde opp det som allerede er i havet og stoppe plastkrana.

Elevene deles inn i grupper/bruker de samme gruppene som tidligere og forbereder en presentasjon for klassen. Elevene oppfordres til å bruke det de har lært og reflektert over i de andre trinnene. For å skape variasjon i klassen kan gruppene få tildelt én av de tre følgende oppgavene:

  1. Elevene forestiller seg at gruppen er en startup-bedrift som skal lage en oppfinnelse eller en plan for å redusere mengden plast og annet søppel som slippes ut i havet og naturen. De presenterer ideen for resten av klassen. Her er det forventet at elevene inkluderer bakgrunnsinformasjon om marin forsøpling og hvorfor dette temaet er viktig basert på det de har lært.
  2. Elevene forestiller seg at gruppen er en startup-bedrift som skal lage en oppfinnelse eller en plan for å redusere mengden plast og annet søppel som allerede finnes i havet. De presenterer ideen for resten av klassen. Her er det forventet at elevene inkluderer bakgrunnsinformasjon om marin forsøpling og hvorfor dette temaet er viktig basert på det de har lært.
  3. Elevene forestiller seg at gruppen får ansvaret for å gjøre byen de bor i til en plastfri by. Lag et forslag og presentér de viktigste tiltakene for resten av klassen. Her er det forventet at elevene inkluderer bakgrunnsinformasjon om plast og marin forsøpling og hvorfor dette temaet er viktig basert på det de har lært.
 

Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget

11.6 Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk

14.1 Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av marin forsøpling og næringsstoffer

Dette undervisningsopplegget er laget av marinbiolog Ingrid Holtan Søbstad.

I samarbeid med:

Kompetansemål

Geografi

VG1

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv
utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur

KRLE

8-10 trinn

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Kunst og håndverk

8-10 trinn

vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke ulike verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte

Naturfag

8-10 trinn

gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinge
gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar

Norsk

8-10 trinn

bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

VG1

bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

Samfunnsfag

8-10 trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

VG1

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

VG2

drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv