Pant for naturen

1. Se filmen “Pant for naturen” som ligger lengre ned på denne siden.
2. Del elevene i grupper på 3-5 deltakere. Elevene diskuterer filmen med disse spørsmålene og deler noen av tankene sine i plenum.
   – Hva er grunnen til at det norske pantesystemet fungerer så bra?
   – Har dere sett eller hørt nyheter om det norske pantesystemet, eller om plast på avveie?
   – Hvem har dere sett eller hørt snakke om dette – er det for eksempel forskere, influencere, klimaforkjempere, eller kanskje klimafornektere?
   – Hva er grunnen til at dere ser eller hører akkurat disse meningene og stemmene? Hva er grunnen til at noen når fram i media og i sosiale kanaler?
   

Lærertips: Dere kan gjerne bruke rollekort i diskusjonen. Les mer om hva dette er og last ned rollekortene her. 

I verden forbruker vi 20.000 plastflasker i sekundet. Noen av disse drikker vi opp på bare noen minutter, mens andre bruker vi om og om igjen, for eksempel når vi fyller de med vann og tar de med på treningssenteret. Uansett hva du gjør med boksen eller flaska, kan den ha et langt liv etter at den er tom. 

1. Del klassen i to. Hver for seg skal halve klassen skisse opp livsløpet til en boks eller flaske som blir pantet. Den andre halvparten skal skisse opp livsløpet til en boks eller flaske som ikke blir pantet. Når elevene skisser opp livsløpene kan læreren stille disse spørsmålene, for å oppmuntre til refleksjon:
   – Hva skjer med boksen eller flaska når den er tom?
   – Hvor lenge eksisterer den etterpå?
   – Blir boksen til slutt til ny drikkevare-emballasje? Ender flaska opp i magen på en sjelden hval? Eller eksisterer kanskje boksen så lenge at biler har begynt å fly? Her det mange mulige utfall.
2. Del gjerne noen skisser, både av bokser og flasker som pantes og ikke pantes, i plenum etterpå.

1. Del elevene i grupper på 3-5 deltakere. Det kan godt være de samme gruppene som tidligere. 
2. Elevene skal diskutere disse spørsmålene:
   – 9 av 10 bokser og flasker blir pantet og resirkulert i Norge. Hvis ikke det hadde skjedd, kunne de havnet på avveie i naturen. Hvorfor implementerer ikke alle land i verden det samme pantesystemet, når vi vet alt dette?
   – Hadde Norge vært annerledes hvis vi ikke hadde hatt et pantesystem? Hvis ja, hvordan hadde det vært annerledes?
   – Hvem har ansvaret for boksene og flaskene som havner i naturen, både i Norge og i andre land? Er det produsentenes ansvar, er det et samfunnsansvar, eller er det et individuelt ansvar?

1. Behold gruppene fra forrige oppgave, men nå har gruppene blitt til små gründerbedrifter. Gi gjerne bedriftene navn!
2. På noen musikkfestivaler har de pant på plastglass, og det finnes snusprodusenter som eksperimenterer med panteordninger. Kan gruppene/bedriftene tenke ut et annet produkt som kunne trengt et pantesystem? Elevene kan ha i bakhodet at de skal gi verdi til noe som ikke lenger oppleves som verdifullt.
3. Forbered en “heispitch”, det vil si en veldig kort presentasjon, hvor gruppene forklarer konseptene sine på maks 30 sekunder. Elevene kan gjerne gi konseptet et navn, og de skal forsøke å besvare noen av disse spørsmålene i pitchen:
   – Hvilket produkt har dere har laget et pantesystem for?
   – Hvorfor valgte dere akkurat dette produktet?
   – Hvordan kan pantesystemet fungere?
   – Hva kan produktet bli til?

Gruppene pitcher ideene sine til resten av klassen mens noen tar tiden. Elevene må huske at de maks har 30 sekunder (det hjelper ikke å snakke veldig fort)!