Undervisningsopplegget er basert på 5E-modellen og utforskende undervisning. Modellen består av ulike steg: Engasjere, Utforske, Forklare, Utdype og Evaluere, og oppfordrer til aktiv utforsking, mulighet for å stille spørsmål, samt refleksjon rundt sammenhenger mellom eget liv og temaet innenfor bærekraft. Du kan lese mer om modellen her.
Ordforklaringer
Matvarer som er merket med en best før-dato holder seg ofte gode lenge etter denne datoen. Dette gjelder for eksempel meieriprodukter som fløte, melk, ost, rømme og yoghurt. Se, lukt og smak for å vurdere om du kan spise matvaren eller ikke.
Lett bedervelige matvarer som fisk, skalldyr, kylling, pølser, kjøttdeig og kjøttpålegg, har kort holdbarhet selv om de oppbevares i kjøleskapet. Disse matvarene er merket med siste forbruksdag og bør ikke spises etter denne datoen.
«Best før» betyr ikke «kast etter». Mange kaster likevel mat, bare fordi den har gått ut på dato, uten å se, lukte og smake på den først. Noen kaller dette for datoskrekk.
Når vi snakker om ernæring tenker vi på hvilken type mat vi spiser, hva vi drikker, og hvilke næringsstoffer det er i det vi spiser og drikker. Næringsstoffer er for eksempel proteiner, vitaminer og mineraler. Ernæring handler også om hva mat eller drikke har å si for helsa vår.
Når noe skjer lokalt, skjer det hjemme eller i nærheten av oss. Dette er i motsetning til når noe skjer globalt. Da kan det skje over hele verden.
Matsvinn er mat som kastes, men som kunne blitt spist av mennesker. Vanlige eksempler på mat vi kaster, men som kunne ha blitt spist, er brød fra i går eller bananer som bare er brune utenpå.
Når vi ser på mat og matlaging fra et matvettperspektiv tenker vi på å kaste minst mulig mat, spise opp maten før den blir dårlig, og bruke rester til å lage nye retter og måltider.
Hvordan vi tar vare på maten og matavfallet vårt virker inn på miljøet og naturen vår. Ved for eksempel å putte matavfall som skrell, fruktsteiner, kjøtt- og fiskebein i posen for matavfall, kan dette bli til kompost og naturlig gjødsel til planter. På denne måten kan våre handlinger få en positiv miljømessig påvirkning.
Å lage mat til andre eller at en lager mat sammen med andre, har en sosial verdi. Dette betyr at vi kan tenke på andre når vi lager mat til dem, eller at vi koser oss ved å lage mat sammen. Å spise sammen og hygge seg, er også viktige ting å gjøre både med familie, venner og klassekamerater.
Restemat-challenge
Engasjer: Se en film og reflekter
- Se på filmen om restematutfordringen (lengre ned på siden).
- Elevene går sammen i par og reflekterer over:
– Hvordan og hvorfor bruker vi se, lukt og smak?
– Hva legger vi i begrepet datoskrekk?
– Har dere noen erfaring med restemat?
– Hva slags følelser trigger matkastebordet fra filmen i dere?
– Er matsvinn et personlig, sosialt eller politisk tema? - Elevene går sammen med et annet par og deler sine refleksjoner. Gruppene på fire forbereder et svar til en gjennomgang i plenum.
- Plenumsgjennomgang.
Lærertips: Under plenumsgjennomgangen kan læreren gjerne lage et tankekart på tavla med innspill fra elevene.
Utforsk: Holdbarhet
- Elevene deles inn i grupper på 3-5 deltakere. Hver gruppe får utdelt matvarer som har gått ut, eller er i ferd med å gå ut på dato.
- Sorter matvarene utifra om de er merket med “siste forbruksdag” eller “best før.” Her kan dere lese om hva som kjennetegner de to merkeordningene.
- Undersøk hvordan matvarene best kan brukes som de er nå, ved å se på Brukopp-leksikonet på matvett.no.
– Hvilke av triksene i Brukopp-leksikonet kan dere benytte for å avgjøre om matvarene fortsatt kan brukes?
– Hvordan bør disse matvarene oppbevares for å holde seg lengst mulig? - Be elevene brette et ark i tre, så det får tre rader. I kolonne 1 skriver de hva matvaren kan brukes til, i kolonne 2 noterer de hvilke triks de kan benytte, og i kolonne 3 skriver de hvordan matvaren bør oppbevares.
Lærertips: Elevene kan ha som hjemmelekse å ta med mat som har gått ut på dato, eller så kan dere gjøre en avtale med en lokal matvareforretning.
Forklar: Lag en meny
- Elevene er i de samme gruppene som over.
- Gruppene blir utfordret til å lage en meny for et måltid hvor de bruker matvarene som har gått ut på dato. Se på delen om restemat i Brukopp-leksikonet og måltidsplanleggeren til Matvett i dette arbeidet.
- I forberedelsene bør gruppene gruble over disse spørsmålene:
– Hva legger jeg på matkastebordet og hva er grunnen til det?
– Hvem blir påvirket av matkastebordet?
– Hva kan jeg gjøre med matkastebordet?
Lærertips: Dersom noen av gruppene får en matvare som ikke passer inn i menyene, kan dere etablere et markedstorg for bytting av varer.
Utdyp: Matlaging
- Gruppene lager én matrett fra menyen som gruppen har utviklet, med ingrediensene som har gått ut på dato.
- Når elevene lager maten kan de tenke over disse tingene:
– Når man lager mat er dette viktige faktorer: Ernæring, helse, miljømessig påvirkning, smak, sosial verdi og variasjon. Hvordan står det til med disse faktorene i matretten deres?
– Hva tenker vi på, når vi i sammenheng med matsvinn sier: “If you think you are too small to make a difference, try sleeping with a mosquito?”
Lærertips: Forbered dere på at dere må ha enkelte basisvarer tilgjengelig, for å supplere matvarene som er i ferd med å gå ut på dato. For eksempel smør, olje til steking, mel, havregryn, sukker, salt og pepper. For å få oversikt over hva dere trenger, kan dere lage menyen på dag 1 og matretten på dag 2.
Evaluer: Lag en reklame
- Elevene er i de samme gruppene som ved forrige aktivitet.
- Gruppene lager en kort reklamefilm for sitt måltid, og en enkel medieplan for spredning av filmen, for å særlig nå yngre målgrupper. Hva serverer dere, og hva bringer denne matretten av muligheter og løsninger i et matvett-perspektiv, både lokalt og globalt?
- Prøvesmak hverandres mat.
- Elevene reflekterer over ny erfaring og innsikt. I hvilke andre sammenhenger kan dere få bruk for denne kompetansen?
Bærekraftsmål knyttet til undervisningsopplegget
2.4 Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet.
12.3 Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.
Dette undervisningsopplegget er laget av Matvett og Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet og bearbeidet av LOOP Miljøskole.
I samarbeid med:
