Håkon VIIs gate 5

0161 Oslo, Norge

T: 24 02 20 09 miljoskole@loop.no

Familieaktiviteter i skogen 🌲

Å leke og utforske er viktigere enn å gå langt. I samarbeid med WWF har vi samlet aktiviteter som garantert gjør skogsturen morsom og lærerik, både for små og store!

Av: LOOP Miljøskole og WWF

Foto: Marianne Heggenhougen.

Last ned og print ut Barnas skog turhefte!

I turheftet har vi samlet oppgaver som utfordrer både hodet og sansene. Tell trær og årringer, lytt til skogen og svar på helt utrolige spørsmål! Kan dere gjette hvilken art i skogen som har en kroppsdel som aldri slutter å vokse, og klarer dere å få finne fem ting og få turbingo? 🐿 🍄 🌼 🦉 🐾

Last ned turheftet her.

Sånn gjør dere det:
Skriv ut på begge sider av arket (dobbeltsidig). Legg arket med turbingoen opp, og brett arket to ganger. Nå skal dere ha et lite turhefte, og denne teksten er på forsiden: “Barnas skog turhefte”. Ta med turheftet og en penn eller blyant på skogturen, og heng gjerne opp turheftet når dere kommer hjem igjen.

Turheftet er del av undervisningsopplegget Barnas skog.

 

Plukk fem for ekornet! 🐿

Hva med å plukke opp mer enn bær eller sopp på skogturen? Ta alltid med dere søpla deres hjem igjen, og plukk gjerne opp etter andre også, for eksempel fem søppelbiter. Da er dere sikre på at dyrene i skogen ikke skader seg på søpla, for eksempel hvis de undersøker om det er noe spiselig i søpla og ender opp med å henge seg fast i den.

Plastsøppel blir aldri borte
Plast brytes bare ned i mindre og mindre biter, til slutt mikroplast. Vi kaller plast for mikroplast når den er mindre enn fem millimeter, noe som er samme størrelse som en maur eller enda mindre. Da er det nesten umulig å plukke den opp. Bedre å plukke den opp før den blir så liten!

Foto: Annie Spratt/Unsplash.

Kan dere finne trærnes konge?

Eika kalles ofte kongen blant trærne. Det sies at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Eiker er store trær med grove stammer og avlange og bølgete blader. På høsten bærer eiketrærne nøtter.

Klarer dere finne en eik i skogen? 

Mange av de skikkelig gamle og store eikene har fått råtesopp. Det er grunnen til at man innimellom kan finne eiker som er helt hule innvendig, eller som har store hull i stammen. Men, disse er likevel levende! Eiker som er hule eller har store hull i seg er vernet, og skal ikke hogges eller skades av mennesker. Det er fordi disse trærne er viktige og verdifulle for skogen og alle de ulike vesenene som bor der. Inne i skikkelig gamle, hule eiker kan det bo like mange insekter, sopper og lav som det bor mennesker i Oslo. Snakk om trehus!

Klarer dere å finne en hul eik? 

Studer en maurtue

I en maurtue kan det være mange tusen maur. Det er kjekt å studere hvordan mauren jobber i maurtua. Sett dere ved en maurtue i fem minutter og studer hva som skjer der. Hvordan jobber maurene sammen? Ser dere maur som frakter ting som er like store eller større enn seg selv?

Et triks er å legge noen små brødsmuler omtrent en meter fra tua.
Da kan dere studere hvordan maurene kommuniserer og samarbeider om å få smulene inn i tua 🐜 🐜 🐜 

Foto: Annie Spratt/Unsplash.

Let etter småkryp

Løft på en stein, stokk eller en barkebit og tell de forskjellige typene små kryp som kravler av gårde. Hvor mange finner dere, og vet dere hva de heter? Husk! Legg steinen, stokken eller barkebiten forsiktig tilbake på plass – den er noens hus!

Tør dere smake på naturens tyggis?

Kvae er den klissete guffen som renner ut av trærne. Kvae beskytter trær mot insekter og sopp, men lenge før tyggegummien ble oppfunnet, brukte barn kvae som tyggis. De fant klumper med ekstra hard og sprø kvae på stammene til grantreet og tygde på den. Kan dere finne et grantre og tør dere prøve? Er dere heldig å finne rett kvae, blir den blålilla når dere tygger på den.

Hvordan kjenne igjen et grantre?
Grantrær er det vi har mest av i den norske skogen. Det er grønt hele året, kan bli opptil 50 meter høyt, og har korte nåler. Hvis du feirer jul, kan det hende du synes lukten av gran minner om det. Det er fordi gran brukes som juletre.

PSST! Visste dere at det også går an å spise bark? I gamle dager spiste samene furubark, hvis de var skikkelig sultne, enten sånn som den er eller ved å gjøre det om til mel. Vel bekomme!

O for oppdagelsesferd! Foto: Sara Langvik Berge.

Bokstavjakt

Gå på jakt etter ting som ligner på bokstaver i naturen. Kanskje dere finner en mosedott som ser ut som en O, en sprekk i en stor stein som minner om en Z, eller en kvist som bøyer seg som en J?

Er dere ekstra kreative klarer dere kanskje å stave navnene deres, eller finne hele alfabetet.

Dere kan også bruke kongler, pinner eller steiner for å lage bokstavene. Er barna for små til bokstavjakt, kan dere lete etter farger. Klarer dere for eksempel å finne noe som er gult?

Bli bedre kjent med mauren! 

Det finnes 55 forskjellige maurarter i Norge. Mange av disse er veldig like, men med litt trening går det an å skille mellom rød skogsmaur, stokkmaur og tissemaur. Klarer dere å finne alle tre?

Rød skogsmaur:
Dette er mauren som er overalt i skogen, og som bygger de store maurtuene. Den har svart underkropp, rød overkropp og et svart og rødt hode. Denne mauren spruter maursyre fra bakkroppen for å forsvare seg. Da ser det ut som de prøver å tisse på oss. Maursyre lukter i tillegg veldig surt, akkurat sånn som tiss gjør. 

Hvis dere legger en blåveis i ei maurtue vil blomsterfargen skifte fra blå til rød på grunn av maursyra!

Stokkmaur:
Stokkmauren ligner på den røde skogsmauren, men er større og har et helt svart hode. Stokkmauren bygger ikke store tuer, men bor i gamle stubber og døde trær. Her gnager de ut et skikkelig nettverk av ganger og hulrom. Denne mauren vil dere ikke ha som husdyr, siden den kan finne på å spise på huset deres. Den ser nemlig ikke forskjell på de døde trærne i skogen og det fine tømmeret huset er bygd av. Best å holde den i skogen! 

Tissemaur:
Eitermaur kalles ofte for tissemaur, men til tross for kallenavnet tisser de ikke, men kan stikke med en liten brodd om dere kommer for nærme. De er veldig hissige, og derfor er det flaks at de er veldig små; under fem millimeter lange. Eitermaur lever i bakken, i sandjord, i moser, eller i morkent treverk.

Foto: Eduardo Gorghetto/Unsplash.

Ikke lov å se!

Visste du at hvis vi fjerner en sans så forsterkes de andre? Hvis man for eksempel lukker øynene så blir følesansen skjerpet. Trolig skjer dette fordi hjernen skifter fokus og konsentrerer seg om de sansene som ikke blir borte. 

I denne aktiviteten skal noen ha bind for øynene eller lukke øynene. De andre skal gi de som ikke ser 5 ting fra skogen (eller mer) som de skal gjette hva er. Det er bare lov å bruke de andre sansene enn synet – kjenne, lukte, lytte og smake (som hvis dere gir personen et blåbær). Dere kan for eksempel finne fram barnåler, bark, mose og steiner. 

Gi gjerne de som skal gjette et hint om hvilke sanser de skal bruke, så de slipper å spise mose 😛

Hvor mange klarer dere å gjette?

Er naboen din en rev? (vinter)

Gå på oppdagelsesferd i snøen, og se etter spor fra ulike dyr og fugler:

💤 Finner dere en diger grop? Dette kan være stedet hvor en trøtt elg har slappet av. Undersøk om dere kan finne hår fra det trøtte dyret i “senga”.
🐾 Klarer dere å se fotsporene fra en hoppende hare, og kanskje også noen større fotspor fra en snikende rev, noe som kan bety at haren lever litt farlig? Sjekk gjerne hvor små eller store sporene er i forhold til skoene deres.
🐦 Finner dere små spor som plutselig blir borte? Da kan sporene være fra en fugl som har flakset avgårde.
💩 Runde bæsjekuler kan være spor etter en hare, men ligger bæsjekulene i større hauger, er det nok heller sporet fra en elg. Jo større dyr, jo mer bæsj!
🐿 Mange dyr liker å sitte litt i skjul når de spiser. Ekornet for eksempel, pleier å sitte oppi treet når det spiser kongler. Finner dere halvspiste kongler under et tre, kan det være spor etter ekornet!

Hvem bor i skogen der dere bor?

Foto: Markus Spiske/Unsplash.

Hvor gammelt er treet?

1. Skal dere finne ut hvor gammelt et tre er, må dere telle årringer på stubben. En stubbe er det som står igjen etter vi har hogd et tre. Klarer dere finne en stubbe der dere er? 

2. Treet lager en ny ring hvert år. Den består av en lys del (vårved) og en mørk del (sommerved). Teller dere ringer på stubben, teller dere år. Hvor gammelt ble treet som har stått her?

3. Du kan ikke se på størrelsen av et tre om det er ungt eller gammelt. Har treet tilgang på næring, sol og varme kan det skyte i været på kort tid. Står treet i skyggen av andre trær, må det konkurrere med de andre trærne om tingene det trenger. Det gjør at treet vokser tregere. Undersøk stubben. Står den i sola eller i skyggen, og er den i nærheten av andre trær eller ikke? Når dere har undersøkt alt dette kan dere gruble på denne: Tror dere at dette treet vokste fort eller sakte?

Spikk en pinne – og smak på maurtiss!

Finn en pinne og ta av barken eller spikk den glatt. Legg pinnen forsiktig på maurtua. Når maurene begynner å kravle rundt på den, løft den varsomt opp og rist den rolig så maurene tisser på den. Deretter rister du maurene av pinnen. Etterpå kan dere slikke på pinnen og nyte den søte og syrlige smaken 🐜

Foto: Sara Langvik Berge.

Huskelek i naturen

1. Bestem hvem som skal ordne med huskeleken (minst én) og hvem det er som skal prøve å huske. De som skal huske skal ikke se på mens de som ordner fikser punkt 2 og 3.

2. Til dere som ordner: Finn 10 forskjellige ting i naturen, for eksempel blader, bær, kongler og pinner. Husk at blomster, planter og trær er levende ting, så unngå for eksempel å brekke av kvister og dra opp blomster og planter med røttene. Kan du/dere finne kvister som ligger løst på bakken? Ha tingene under et teppe (eller genser/jakke) uten de andre ser. 

3. Til dere som ordner: Ta bort teppet i 30-60 sekunder mens de andre forsøker å huske tingene.

4. Til dere som skal huske: Nå har dere 10 minutter på dere til å finne lignende ting i skogen.

Førstemann til å finne alle!  

Bygg en barkebåt – og ha et barkebåtrace!

1. Se om dere finner barkebiter på bakken, eller et tre med løs bark, så dere slipper å skade treet med kniv. Barken fra furutreet flyter godt og er fin å spikke i.

2. Er dere ikke helt fornøyd med formen som barkebiten har, kan en voksen hjelpe til med en spikkekniv. Dere velger selv hvilken form båten skal ha, men hvis den er spiss i front, blir det mindre motstand når den skal seile.

3. Skjær et lite hull i barken og finn en pinne som dere kan putte nedi hullet. Dette er masta på båten! Putter dere pinner helt gjennom barken, så det stikker ut en liten del på undersiden av båten, blir den mer stabil.

4. Seilet lager dere ved å tre et blad på pinnen gjennom to punkter; et punkt lavt på bladet og et punkt høyt på bladet. Større blader gir større fart, men størrelsen må passe til båten.

5. Hvem kommer lengst over sølepytten, eller hvem er førstemann ned bekken?

Ha gjerne en barkebåt-utstilling etterpå!

Foto: Annie Spratt.

Heng opp en fuglekasse

Heng opp fuglekasser i nærområdet og følg med på hvilke fugler som bruker dem. Kommer hakkespetten til fuglekassen selv om den egentlig klarer å hakke sitt eget hjem? Blir det flere fugler i nærområdet når dere bistår hakkespetten i sin viktige oppgave som områdets boligbyggermester?

Besøk Oppdrag Fuglekasse for oppskrifter på fuglekasser til ulike fugler, for eksempel blåmeis, perleugle og stær. Alle fuglekasser passer ikke alle, blåmeisen foretrekker for eksempel små fuglekasser.

Hvis dere ønsker å få besøk av en hakkespett, så pass på at hullet er stort nok. En hakkespett trenger et hull som er cirka fem cm i diameter.

Tips! Når dere er ute og går tur, så hør etter hvor mange ulike fugler dere kan høre. Et tips er å bruke appene «kvitre» eller «BirdID» som hjelper dere å finne ut hvilke fugler det er.

Finner dere spor etter hakkespetten?

Hakkespettene er ikke spesielt sky fugler, men siden det ikke finnes så mange av de ulike artene er det ikke alltid så lett å få øye på dem. Men spor etterlater den seg, hvis man bare vet hva man skal se etter. Gå ut i skogen og se om dere kan finne tegn etter hakkespetten. Kan dere høre hakkingen, eller se hullene den har hakket i treet? Hva med de andre, litt mer ukjente tegnene?

Flaggspetten
Er veldig glad i frø fra gran- og furukongler. Flaggspetten er en luring, for å ut frøene i kongla kiler den fast kongla i sprekken på et tre eller en stolpe. Dette kalles spettesmie. Over tid vil det samles opp mange kongler under ei slik spettesmie.

Tretåspetten
Holder til i gamle granskoger, gjerne med litt døde trær. Den liker kvae, og lager karakteristiske ringer med små hull rundt stammen på grantrær der den holder til.

Svartspetten
Hakker dype og høye hull i grantrær på jakt etter stokkmaur.

Grønnspetten
Hakker/graver seg inn i maurtuer på jakt etter røde skogmaur (men husk at det er også andre i skogen som lager slike hull, så se på størrelsen og formen på hullet for å vurdere om det kanskje er hakkespetten eller et større dyr, som reven, som har vært der). Det er særlig på vårparten en kan finne hull etter hakkespetten i maurtuene.

Er du lærer eller kjenner du en?

Barnas skog er en interaktiv skog, med tilhørende aktiviteter og undervisningsopplegg, som får barneskolebarn til å bli glade i den norske skogen. Det vi er glade i, det tar vi vare på! 🐛

Les alt om Barnas skog her

Barnas skog er utviklet av LOOP Miljøskole 🌍, WWF 🐼 og Grønt Punkt Norge ♻️ Alt er gratis og tilpasset nye kompetansemål!

Foto: Sara Langvik Berge.