25. til 29. september inviterer LOOP Miljøskole til en nasjonal bærekraftsuke for barneskole – med engasjerende, morsomme og varierte undervisningsressurser som både treffer elevene og læreplanen. Meld dere på her! 👇
I turheftet har vi samlet oppgaver som utfordrer både hodet og sansene. Kan dere gjette hvilken art i skogen som har en kroppsdel som aldri slutter å vokse, og klarer dere å få turbingo? 🐿 🍄 🌼 🦉 🐾
Kahoot er en morsom og involverende aktivitet i klasserommet, som kan brukes alene eller i tilknytning til undervisningsopplegg. Klikk på play-knappen for å leke og lære!
"Hvorfor resirkulere plastemballasje?" er et undervisningsopplegg i tre deler; refleksjonsspørsmål, minidokumentar og svar på spørsmålene. Last ned PowerPointen under – og du er klar for klasserommet.
Har det noe å si om vi resirkulerer plastemballasje hjemme – og hva skjer egentlig med plastemballasjen vi resirkulerer? Vi gir dere en kjapp innføring 🏃♀️🏃🏃♀️
"Pant for naturen" er et undervisningsopplegg i tre deler; refleksjonsspørsmål, minidokumentar og svar på spørsmålene. Last ned PowerPointen under – og du er klar for klasserommet.
Undervisningsopplegg i tre deler; refleksjonsspørsmål, minidokumentar og svar på spørsmålene. Last ned PowerPointen under – og du er klar for klasserommet.
Barnas skog består av filmer og digitale undervisningsverktøy. Alle verktøyene har tilhørende oppgaver som er knyttet opp mot kompetansemålene. Du kan også bruke oppgavene løsrevet fra undervisningsprogrammet. Nederst finner du et morsomt hefte du kan bestille gratis og aktiviserende turbingo til skogsturen.
Hvert av kapitlene i den interaktive skogen kommer med aktiviteter og oppgaver. Disse kan også brukes uavhengig av den interaktive skogen, både inne i klasserommet eller ute i naturen.
Hvert eneste plagg vi kjøper, uansett pris, kommer med en kostnad. I dette undervisningsopplegget undersøker elevene sine egne klær, for å finne ut mer om hvilken påvirkning disse kan ha hatt på mennesker og miljø. Oppgavene kan også brukes hver for seg.
Hvem går egentlig moteforbruket vårt på bekostning av – og hvordan kan du og jeg gjøre en positiv forskjell? I denne minidokumentaren går vi tekstilindustrien i sømmene.
Vanar som tek form tidleg i livet, kan vare livet ut. I desse aktivitetane lærer barnehagebarn om dei små, store tinga vi alle kan gjere for å leve litt meir berekraftig 🌱
Ved å reparere kle som barna brukar, vil dei sjå og lære at det går an å reparere tøy. Dette blir billigare for familien. Ein tek òg vare på naturen fordi ein ikkje treng å kjøpe nye kle så ofte, og det blir mindre avfall.
Å ha ei gjenbrukshylle i barnehagen kan gjere at bøker, kle og sko varer lenger. Ei bukse som eit barn har vakse i frå, kan bli den nye yndlingsbuksa til eit anna barn ♻️
Bruk opp mat som begynner å bli gammal. Bananer som har fått brune flekkar er knallgodt i smoothie, og tørre brødskiver kan bli herlege ostesmørbrød. Dette er òg bra for miljøet og lommeboka!
I dette undervisningsopplegget avsløres treets hemmelighet; hvordan kan det få grønne blader hver vår? Dere får også forslag til spennende aktiviteter dere kan gjøre ute i naturen.
Det er spennande å sortere og resirkulere avfall, og det er moro å sjå at det spirer og gror både inne og ute. Når barna blir glade i naturen, kan det og vere starten på å ville ta vare på den i framtida. Små hender kan utrette store ting for miljøet.
Tom emballasje, til dømes melkekartongar og rømmebeger, er eit godt utgangspunkt for leik. Når interessen for å leike har dabba av, kan barna vere med å kildesortere emballasjen ♻️
Å leke og utforske er viktigere enn å gå langt. I samarbeid med WWF har vi samlet aktiviteter som garantert gjør skogsturen morsom og lærerik, både for små og store!
Det finnes miljøskadelige stoffer i nesten alle produkter. Hvordan oppdager vi de farlige stoffene, og hva skjer med dem når vi etterhvert kaster produktet? I dette undervisningsopplegget lærer elevene også om hva vi kan gjøre for å redusere mengden farlig avfall.
Selv om vi sorterer alt som kan resirkuleres der vi bor, blir det likevel en del søppel igjen som må kastes i restavfallet. Hva skjer egentlig med miljøgiftene som dette avfallet inneholder?
Har du noensinne tenkt på hvor mye vann som går med til å produsere maten du spiser? For å produsere én liter melk trenger vi 1000 liter vann. Én kilo storfekjøtt krever cirka 15.000 liter vann. Dette er en av grunnene til at det er så viktig å spise opp maten vi kjøper. Da trenger vi ikke produsere like mye mat, og færre ressurser blir kastet rett ut av vinduet. Eller i matavfallet.
Glass- og metallemballasje er som skapt for gjenvinning. Materialene kan skapes om til noe nytt, uendelig mange ganger, og det krever nesten ingenting av oss å resirkulere dem. Men hvorfor er det så viktig at vi resirkulerer og bruker glasscolaen og makrell i tomat-boksen på nytt?
Hvert år forbruker vi 500 milliarder plastflasker i verden. Dette er et enormt stort tall, og altfor mange av disse flaskene ender opp som søppel i naturen. I Norge er det ikke like vanlig å se plastflasker i grøftekanter og på strender, og den største grunnen til det er det norske pantesystemet. Det lærer dere mer om i denne filmen!
Hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i verdenshavene. Det er like mye som 100 millioner mennesker veier. Myndigheter og store selskaper må forsøke å stanse ny plast fra å havne i havet, men det finnes også måter du og jeg kan bidra på.
Nedbrytere, for eksempel muggsopp, er viktige i naturens kretsløp. Men hvordan arbeider de egentlig, og hvor lang tid bruker de på å bryte ned en brødskive? I dette undervisningsopplegget følger vi nedbrytningsprosessen til en brødskive over tid.
Det er mange som snakker om plast i havet. Men hva er plast, hvorfor er de voksne så opptatt av den, og hvorfor er den i havet? Det finner dere ut på denne siden!
Verdens naturressurser er under økt press. I framtiden vil vi oppleve begrenset tilgang på flere materialer på grunn av økt befolkning og høyere forbruk. Det er helt avgjørende at vi lærer oss å bruke naturressursene langt mer effektivt enn i dag. Vi trenger et system der ingenting ender opp som avfall, men heller blir en framtidig ressurs. Dette kaller vi sirkulærøkonomi.
I dag kan vi finne plast på alle strender og i alle hav i hele verden. Det har enorme konsekvenser for dyr, mennesker og natur. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om plast, forskjellen på nødvendig og unødvendig plast og konsekvensene av vårt høye plastforbruk. De utforsker også eget forbruk av plastprodukter.
Avfallssystemene i Norge fungerer bedre enn i mange andre land. Mye av det vi kaster gjenvinnes og brukes på nytt, og produkter som inneholder giftige stoffer tas hånd om på en trygg måte. Sånn har det ikke alltid vært her hos oss, og sånn er det dessverre ikke i mange andre land i verden.
I denne filmen graver vi i matavfallet vårt. Hva kaster vi mest av i Norge, hvorfor kaster vi så mye som vi gjør, og hva kan vi gjøre for å redusere matsvinnet vårt?
Hvorfor blir fugler til jord, mens maisbokser kan bli til sykkel? Les "Kaia og Karim: Fuglen som forsvant" og lær mellom maurtuer og trær. Her er noen oppgaver dere kan løse etter lesingen.
Bakgrunnsartikler, forslag til oppgaver og aktiviteter til de to heftene om Kaia og Karim. Komplett oversikt over relevante kompetansemål. Passer for: Alle som bruker hefte 1, 2 eller 3.
Vi produserer mye matavfall hver eneste dag. Hvis vi resirkulerer dette riktig, kan det være en veldig nyttig ressurs for oss alle. Visste du for eksempel at energien fra bare ett bananskall kan få en bil til å kjøre nesten hundre meter?
Dette undervisningsopplegget hører til filmene om resirkulering, og utfordrer elevene til å se på resirkuleringen hjemme. Målet er at de skal resirkulere mer og kaste mindre i restavfallet.
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å bruke og kaste elektronikk. Det har enorme konsekvenser for planeten vår. I denne filmen lærer elevene om hvorfor og hvordan vi resirkulerer elektronikk, og de blir utfordret til å reflektere over eget forbruk. Er de villige til å endre det?
Hvert år kjøper vi over to millioner mobiltelefoner i Norge. Tiden vi taster på mobiltelefonen utgjør bare en liten del av telefonens egentlige liv, den har vært på en lang reise før vi kjøper, bruker og resirkulerer den. I denne filmen lærer dere om hva som skjer før og etter dere sier "hei" og "hade" til mobiltelefonen.
Bærekraftskolen er en unik serie med helt nye undervisningsfilmer for deg som vil undervise i bærekraftig utvikling. Skoleelevene får konkrete tips til hva de kan gjøre for å leve mer bærekraftig og ikke minst, så får elevene håp for fremtiden. Valgene deres er betydningsfulle!
Marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet vi har i verden i dag. Hvert år dør store mengder dyr, fisk og fugler som følge av søppelet i havet. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om hvor søppelet i havet kommer fra, hvilke konsekvenser marin forsøpling har, og de blir utfordret til å finne gode og kreative løsninger på problemer knyttet til plast i havet.
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å bruke og kaste elektronikk. Det har enorme konsekvenser for planeten vår. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om hvorfor og hvordan vi resirkulerer elektronikk, og de blir utfordret til å reflektere over eget forbruk. Er de villige til å endre det?
Hvert år kaster hver og en av oss 42,5 kilo mat i søpla hjemme. I dette undervisningsopplegget utfordres elevene til å redusere dette matsvinnet ved å utvikle helt egne matvettplaner.
Det er et økt fokus på bærekraft, klima og miljø i verden – og i de nye læreplanene. Utforskende læring er en undervisningsmodell som kan gjøre overgangen til en mer bærekraftig livsstil lettere.
Hvert år havner mellom åtte og 12 millioner tonn plast i havet. Synes du det er vanskelig å se for deg hvor mye det er? I denne filmen kan dere reise verden rundt og se søplet med egne øyne, og hvordan det påvirker natur og dyreliv.
Tiden vi taster på mobiltelefonen utgjør bare en liten del av telefonens egentlige liv. I dette undervisningsopplegget lærer dere om hva som skjer før og etter dere sier "hei" og "hade" til den!
Sirkulær økonomi har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om det noen kaller fremtidens forretningsmodell, før de tar med seg kunnskapen hjem og gransker hvor sirkulære de egentlig er der.
I dette undervisningsopplegget lærer dere om et av verdens mest vellykkede systemer for å hindre at plastflasker havner i naturen. Det norske pantesystemet!
Hvorfor kaste bløte tomater i søpla, når dere heller kan slenge sammen en pastasaus? I dette undervisningsopplegget utfordres elevene til å lage en matrett av matvarer som ofte går i matavfallet.
I dette undervisningsopplegget lærer elevene om hvorfor og hvordan vi resirkulerer glass- og metallemballasje. De blir i tillegg utfordret til å lage et supert system for kildesortering hjemme, eller forbedre det de allerede har.
Hver eneste dag produserer vi mye matavfall. Hvis vi resirkulerer dette riktig, kan det være en nyttig ressurs for oss alle. I dette undervisningsopplegget lærer elevene om nettopp dette, hvorfor det er så viktig å resirkulere matavfall. Opplegget henger sammen med filmen "Det verdifulle matavfallet".
Bærekraft handler om å ta vare på alt vi har i dag, slik at vi etterlater planeten og samfunnet vårt i minst like god stand som da vi selv kom til verden. Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling?
Marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet vi har i verden i dag. Hvert år dør store mengder dyr, fisk og fugler som følge av søppelet i havet. Spesielt plast, både makroplast og mikroplast, er et materiale som utgjør en stor trussel for havet og det marine økosystemet.
Plukker dere #5forhvalen i barnehagen lærer barna å ta vare på naturen. De lærer også at en liten innsats kan ha mye å si. Plukker dere fem søppelbiter hver kan dere redde en hval!